Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Dyrking av salat i vann kan lettere føre til skader i bladspissene på eldre blad og i bladkanten på yngre blad. Slik skade viser seg som brune flekker med dødt plantemateriale.
Dyrking av salat i vann kan lettere føre til skader i bladspissene på eldre blad og i bladkanten på yngre blad. Slik skade viser seg som brune flekker med dødt plantemateriale.

Salatplanter som dyrkes i vann tåler stress dårligere

Når crispisalat dyrkes i vann i stedet for i jord, får plantene optimalt med næring hele tiden. Men de kan bli mindre motstandsdyktige mot stress.

Publisert

Å dyrke planter i vann har blitt gjort i kommersielle veksthus i mange år. Vanligvis skjer dette i et lukket system hvor vann tilsatt næringsstoff sirkulerer.

Norske produsenter dyrker blant annet crispisalat på denne måten. I drivhus, og i vann tilsatt plantenæring. Næringen blir ført ut til plantene som står i lukkede renner.

Røttene til plantene vokser som en sammenhengende matte i rennene. De tar opp den næringen de trenger.

Næringsstoffer som plantene ikke tar opp, går tilbake i store tanker. Her blir det påfyll av næringsstoffer, og skadelige organismer blir renset ut. Så går det igjen ut til plantene. Den samme prosedyren skjer omtrent en gang per time. Behovet for vann og næring er dermed dekket til enhver tid.

Denne metoden kan lettere føre til skader i bladspissene på eldre salatblad og i bladkanten på yngre blad. Skaden kalles bladrandskade.

Nå viser forskning at det kan være en sammenheng mellom stress hos plantene og bladrandskade hos crispisalat.

Stresser det tilbakelente salatlivet

Kalsiummangel har tidligere fått en del av skylden for skaden.

Planteprofessor Sissel Torre ved NMBU jobber med en annen teori, og tror at kalsiummangelen bare er en medvirkende faktor.

Hun tror at det optimaliserte vekstmiljøet og det bekymringsløse livet til salaten kan være årsaken.

Derfor jobber hun til daglig med å stresse plantene ved hjelp av ulike klimafaktorer, for så å forske på reaksjonene.

Professor Sissel Torre forteller at plantene utvikler vannrøtter, som har mindre forgreninger enn jordrøtter, er tjukkere, kraftigere og vannfylte.
Professor Sissel Torre forteller at plantene utvikler vannrøtter, som har mindre forgreninger enn jordrøtter, er tjukkere, kraftigere og vannfylte.

Salatene er litt bortskjemte

Det som er spesielt er at skaden oppstår oftere når salat dyrkes i vann enn i jord under ellers like forhold.

– Når plantene vokser i jord, så varierer i større grad vann og næringsforhold. Men når vi dyrker i vann, er vann og næring lett tilgjengelig for planten hele tiden. De tåler dårligere klimatiske utfordringer, fordi de er vant til et lett liv, sier Torre.

Det skal så lite til som litt varierende lysforhold på våren når sola skinner, men så forsvinner bak en sky. Plantene klarer ikke å beskytte seg mot raske endringer i omgivelsene.

Ifølge professoren er det mest skader på våren og minst på sommeren. Om sommeren er det tøffe forhold hele tiden, selv i et drivhus, med sterk sol helt fra plantene er små.

I norske drivhus dyrkes det crispisalat i vann om vinteren også, med ved bruk av kunstig lys. Og det er når forholdene er stabile og konstante, at skadene blir størst i omfang.

Bladrandskade kan i de verste tilfellene gi opptil 20 prosent svinn i produksjonen. I perioder kan det føre til leveringsproblemer hos produsentene.

Siden skaden er så omfattende er det stor iver i næringen for å finne mulige løsninger på problemet.

Optimal vekst gir mindre stresstoleranse

Produsentene vil at plantene skal vokse fort blant annet på grunn av energiforbruk. Ulempen med rask vekst er at plantene får mindre toleranse for stress, slik at de ikke klarer å håndtere små miljøendringer uten å utvikle bladrandskade. Den balansen er en utfordring for dyrking i vann.

– Vi jobber med å forstå hvordan plantene oppfatter stress og hva vi kan gjøre for å utvikle mer motstandsdyktige planter mot stress når vi dyrker i vannkultur, sier Torre.

Ved Senter for klimaregulert planteforskning på NMBU dyrkes crispisalat i et system som er en miniutgave av hvordan dyrkingen foregår i et kommersielt gartneri.

Det er her forskere og studenter bruker forskjellige strategier for å stresse plantene og se hvordan de reagerer. Det er mange måter å stresse dem på, som å endre luftfuktighet, temperatur, hvilket og hvor mye lys, og gjerne flere faktorer samtidig.

Det å optimalisere forholdene for hurtig og rask vekst bidrar til at plantene bruker lengre tid på å tilpasse seg når noe skjer. Plantene er ikke trent på å reagere på raske endringer.

Ifølge Torre finnes det ingen god løsning på hvordan skaden kan unngås helt, men resultatene viser tegn til at raske endringer i klima gjennom døgnet kan være med på å gjøre plantene mer motstandsdyktige.

I forsøket på Senter for klimaregulert planteproduksjon blir plantene utsatt for forskjellig strategier for å se hvordan de reagerer på stress.
I forsøket på Senter for klimaregulert planteproduksjon blir plantene utsatt for forskjellig strategier for å se hvordan de reagerer på stress.

Mange fordeler med å dyrke i vann

Vanligvis skjer dyrking i jord ved at gjødsel og vann tilføres jorda, men det er flere årsaker til at alle næringsstoffene ikke blir tilgjengelig for plantene. De må jobbe litt for å overleve og vokser kanskje litt saktere.

Når plantene blir dyrket i vann, opplever de aldri tørke eller mangel på næring, og planteveksten vil bli optimal.

Vannet i systemet blir brukt flere ganger, og det er heller ingen avrenning til omgivelsene. Det går med mindre vann og mindre næringsstoffer per produsert salat enn ved tradisjonell dyrking i jord.

Det er mange typer av vekster som egner seg til dyrking i vann, som salat, tomat, agurk og paprika. Jordbær og bringebær også.

– Å dyrke i vann blir mer og mer populært både i kommersiell produksjon og ved hjemmedyrking, og det skjer mye på teknologisiden. Det skjer også mye forskning for å tilpasse planter til nye dyrkingssystemer, sier Sissel Torre.

Og dyrking i vann kan like gjerne kan foregå vertikalt.

Hun forklarer at metoden egentlig kan brukes over alt, i ørkenen og i verdensrommet, så lenge plantene får det de behøver av vann, lys og næring.

Metoden har kommet for å bli og kommer mest sannsynlig til å bli tatt mye mer i bruk, spesielt på stedet hvor vann eller dyrkbar jord er en begrenset ressurs, mener Torre.

Samarbeid om frisk salat

Forskningsprosjektet Kontroll av bladrandskade – for økt bærekraft i produksjonen av crispisalat er et samarbeid mellom blant annet NMBU og fem gartnerier. Det er finansiert av blant annet av Grofondet (med Bama, Norgesgruppen og Gartnerhallen) og Norges forskningsråd.