Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Et forlatt hus nær Tsjernobyl.
Et forlatt hus nær Tsjernobyl.

Områdene rundt Tsjernobyl kan få nytt liv

Myndighetene i Ukraina vurderer å lette på restriksjonene for områdene som ble hardest rammet av Tsjernobyl-ulykken.

Publisert

Natt til fredag 26. april 1986 eksploderte reaktor nummer 4 ved Tsjernobyl atomkraftverk i Ukraina.

Store mengder radioaktivt avfall ble spredt utover store områder, spesielt i Hviterussland, Ukraina og Russland. Mer enn 300 000 mennesker ble evakuert eller flyttet, og over 6000 kvadratkilometer land i Ukraina ble forlatt. Store områder er fortsatt sterkt preget av ulykken.

Professor Deborah H. Oughton har forsket på Tsjernobyl i mange år.
Professor Deborah H. Oughton har forsket på Tsjernobyl i mange år.

FN har valgt 26. april som FNs årlige minnedag for Tsjernobyl-ulykken.

Vurderer store endringer i restriksjonene

I dag, mer enn tretti år etter ulykken, vurderer ukrainske myndigheter om de skal endre statusen til de evakuerte områdene.

– Dette inkluderer muligheten for å åpne opp områdene rundt reaktoren for turisme. Det kan også være aktuelt å sette opp naturreservater og forskningslaboratorier, sier professor Deborah H. Oughton ved CERAD, Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø ved NMBU.

Det kan også bety at folk kan flytte tilbake og at landbruket kommer i gang igjen.

Senterets forskere har vært med på studier av konsekvensen av Tsjernobyl-ulykken siden den skjedde. Forskningen dekker et bredt felt, fra den kjemiske sammensetningen av utslippsstoffene, konsekvensene for miljøet, radioaktive stoffer i mat og økosystemer og følgene for samfunnet.

Nye muligheter for området

Utenfor 30 kilometer-sonen rundt reaktoren, finnes det over 2000 kvadratkilometer med land som var så forurenset etter ulykken at folk ble pålagt å flytte og fikk tilbud om bolig et annet sted i landet.

– Noen har flyttet tilbake til hjemstedet. Det har flere årsaker. Noen savnet naturen og omgivelsene de vokste opp i og noen fikk aldri boligen de ble lovet av staten, sier postdoktor Yevgeniya Tomkiv ved CERAD.

Mange lurer på om de noen gang kan flytte tilbake til bydeler og landsbyer som før ulykken var fulle av folk og røre.
Mange lurer på om de noen gang kan flytte tilbake til bydeler og landsbyer som før ulykken var fulle av folk og røre.

Narodychi i nordlige Ukraina hadde nesten 100 000 innbyggere før Tsjernobyl-ulykken, og var en av byene utenfor 30 kilometer-sonen om ble hardt rammet. Basert på overvåkningsdata etter ulykken, ble det i 1991 besluttet at folk ikke burde bo der.

Området har allikevel nå over 2500 innbyggere. De har kraftige begrensinger: det er ikke tillatt å bygge, eie privat eiendom og drive landbruk. Dersom myndighetene letter på restriksjonene, vil det gi store muligheter for innbyggerne der.

– Gjenbruk av land som er mindre forurenset, kan skape betydelige økonomiske muligheter for bosettingen. Samtidig kan dette også forårsake stor bekymring og motstand i befolkningen mot potensiell risiko fra stråling, sier Tomkiv.

Mange skeptiske innbyggere

Forskere ved NMBU har gjennomført en runde med intervjuer med innbyggere i Narodychi for å få vite hvordan de stiller seg til de foreslåtte endringene.

– Innbyggerne anerkjente at endringer kan ha fordeler for den lokale utviklingen, som flere arbeidsplasser, potensielle investorer og muligheter for videreutvikling av området. Men samtidig var de bekymret for potensielt tap av sosiale ytelser fra staten, sier Tomkiv.

Noen var også bekymret for å miste rettighetene til boliger i andre ikke-forurensede områder i Ukraina.

I tillegg viser undersøkelsen en fullstendig mangel på informasjon om den radiologiske situasjonen i regionen og om hvordan endringene i i bruk av området ville bli utført.

– Folk i området har stort behov for informasjon, sier postdoktor Yevgeniya Tomkiv ved CERAD.
– Folk i området har stort behov for informasjon, sier postdoktor Yevgeniya Tomkiv ved CERAD.

– Innbyggerne har ingen tillit til myndighetene. De lurer på hva disse endringene vil innebære for vanlige folk. Det er avgjørende at dette informasjonsgapet blir adressert ved å arrangere offentlige møter der lokale innbyggere kan kommunisere med internasjonale forskere og andre relevante aktører, sier Tomkiv.

Bærekraft er utfordrende

Den planlagte omreguleringen av disse områdene er et klassisk eksempel på utfordringene og dilemmaene som oppstår når man skal oppfylle FNs bærekraftsmål. Det er mange ulike aktører med ulike interesser og behov. Særlig møtet mellom menneskene og hensynet til naturen kan gi grobunn for konflikter.

Naturen tok fort over etter at menneskene forlot områdene i 30 kilometer-sonen rundt Tsjernobyl. En rekke dyr og planter, inkludert rødlistede arter, kom tilbake til områdene rundt reaktoren. Hvordan skal man ta vare på disse artene?

I 2016 ble 30 kilometer-sonen undt Tsjernobyl vernet.

– Det gjenstår mye jobb med å utvikle en bærekraftig forvaltning av naturreservatet, særlig på grunn av mange motstridende målene med Tsjernobyl-utviklingen. For eksempel kan en stor økning i turisme skape stort press på naturen.

– Da blir det viktig at den økonomiske veksten i så fall kommer lokalbefolkningen til gode, særlig de som er mest sårbare, sier Oughton.

Forsker på radioaktivitet

Professor Deborah Oughton er direktør for CERAD - Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø. Hun er professor i radiokjemi/miljøkjemi ved NMBU og har vært forskningssjef ved senteret siden oppstart. Forskere ved senteret jobber for å redusere usikkerheten rundt risikovurderinger av radioaktivitet. De ser på effekter av radioaktivitet, inkludert gammastråling. Målet er å bidra til grunnleggende kunnskap og bedre verktøy for å beskytte mennesker og miljø mot stråling.