- Det er forbindelser mellom kultur og økonomi, og kjønnsforholdet inngår som en integrert del av den moderne kapitalismens utvikling, sier Jorun Solheim om sin nye bok "Kjønn og samfunn".
Institutt forsamfunnsforskning
MarteRua SørbyeInformasjonskonsulent, Institutt for Samfunnsforskning
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Ny bok om det moderne kjønnsforholdets historie."
På hvilken måte er framveksten av det moderne forbundet med en bestemt kjønnsforståelse - et sett av spesifikke forestillinger om hva det vil si å være mann og kvinne?
Hvordan oppstår disse forestillingene? Hva slags generelle samfunnsøkonomiske endringer henger de sammen med? Og hvordan kan det ha seg at de fremdeles holder seg så godt?
Spørsmålene reises av Jorun Solheim når hun retter blikket mot det moderne kjønnsforholdets utvikling i sin nye bok “Kjønn og modernitet”. Resultatet er en annerledes bok, som går på tvers av fagtradisjoner.
- Dette er et forsøk på å vise forbindelser mellom ting som vanligvis holdes atskilt. Vi er vant til å tenke på det økonomiske feltet atskilt fra familien og det private, og glemmer at en gang var disse områdene nær forbundet, forteller forfatteren.
Familien utenfor samfunnet
"Forfatter og forsker Jorun Solheim."
Bokas hovedtese er at moderniteten som samfunnsformasjon er bygd opp rundt en grunnleggende kjønnsmotsetning, som plasserer familien og kvinneligheten utenfor samfunnet, i opposisjon til det økonomiske og politiske feltet.
Denne motsetningen er knyttet til kulturelle ideer som først oppstår med det borgerlige samfunnet på 1700-tallet, men som etter hvert kommer til å gjennomsyre hele det moderne menneskebildet.
- Den nye kjønnsorden vokser ut av et økende skille mellom privatliv og offentlighet på den ene siden, og mellom hushold og kapitalistisk forretningsdrift på den andre - inntil den i løpet av 1800-tallet finner sin form som en generalisert motsetning mellom arbeid og kvinnelighet, forklarer Solheim.
Moderne splittelsestragedie
“Kjønn og modernitet” begynner med siste akt av skuespillet John Gabriel Borkman, og Solheim lar Henrik Ibsen tegne opp det moderne kjønnsforholdet som en splittelsestragedie.
Dermed går boka på tvers av fagtradisjoner på flere vis, og er på ingen måte skrevet utelukkende for personer som er interessert i kjønnsforskning.
- Kjønn handler om mer enn kjønn, og går utover kjønnsforskningsfeltet. Ser en på kapitalismens utviklingshistorie, befinner kjønnsforhold seg midt i dette, sier Solheim.
