- De vanlige “Herre Gud ditt dyre navn og ære” og “Flytende bårer, flytende tårer…” er riktignok barokke i sin svulstighet, men de er også de eneste. Man må lete opp eksempler for å finne barokkstil hos Petter Dass, sier Hanne Lauvstad.

Hun forsker på nordlandsdikteren og vil definitivt klassifisere ham som senrenessanse - stilistisk sett. Lauvstad analyserer “Nordlands Trompet”, dikterens mest kjente verk, med vekt på teksten i forhold til litterære normer i samtiden.

Europeer

Petter Dass (1647 - 1707) omtales gjerne som Nordlands første heimstaddikter, med “Nordlands Trompet” som en reisebeskrivelse av landsdelen. Dette er helt feil, mener Lauvstad.

- Skal du ta Dass fra nordlendingene?

- Nei, tvertimot, jeg vil vise at Petter Dass var en lærd europeer, at Nordland har hatt en stor dikter som stod midt i den europeiske litteraturen, sier Lauvstad.

- Petter Dass koketterer med at han bor ved verdens ende omtrent som “jeg er ingen taler…” og så slår han om seg med klassiske retoriske virkemidler på en elegant måte som viser at han behersker samtidens litterære krav til kunstlitteraturen.

Ikke skjønnlitteratur

Lauvstad trekker et skarpt skille mellom skjønnlitteratur og kunstdiktning. Petter Dass’ verker hører til det siste. Skjønnlitteraturen kom først med romantikken.

- Man kan ikke forstå Petter Dass’ verker som skjønnlitteratur i det hele tatt, sier Lauvstad.

- Dass hadde latinskole i seks år og to års studier i København. Det var det som trengtes for å bli prest. Men han må ha vært en stjerneelev ved latinskolen i Bergen. Det de lærte der var å imitere romerske og klassiske diktere.

Ikke gjennomskuet før

Man skulle ikke bare imitere, man skulle også kunne gjøre diktningen til sitt eget, gjøre den til en personlig og overbevisende kunstlitteratur.

- Petter Dass gjorde dette glimrende, det har ført til at man ikke har gjennomskuet ham tidligere. Man har sett ham som en realistisk forfatter, oppvurdert det som passet i sin realismeforståelse og undertrykket de ting man ikke forstod. I tillegg har man klassifisert ham som barokkdikter. Men det kunstlitterære preget knytter ham til renessansen, sier Lauvstad.

Lauvstad deltar i forskningsprosjektet “Forskyvninger: Tekstuelle overføringspraksiser i renessansen” der man ser på randsonene av renessansetekster og vil korrigere bildet av stilperioden på grunnlag av det.