– De aller første museen i Norge, som var private, kom på slutten av 1700-tallet. De første offentlige fikk vi på begynnelsen av 1800. Disse museene var veldig annerledes enn de vi har i dag.
– De drev med helt andre ting, sier Anne Eriksen, professor i kulturhistorie på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Før årsskiftet ga hun ut boka Museum. En kulturhistorie.
Datidens museer var ofte mer naturvitenskapelige eller etnografiske.
– Det hang selvsagt sammen med at folk ikke hadde tilgang til den kunnskapen vi har i dag. Samfunnet var et annet. Men museene var også mer ambisiøse enn dagens. De betraktet seg selv som viktige kunnskaps- og utdanningsprosjekter.
Museer skal også se framover
Eriksen har selv vokst opp på museum, bokstavelig talt. Familien bodde i tjenesteboligen til det som den gangen het Vestfold fylkesmuseum.
– Kulturarv har vært forskningsfeltet mitt gjennom mange år. Museer, særlig de kulturhistoriske, ligger derfor nært opptil mitt fag, sier professoren.
I boka presenterer hun ikke bare norsk museumshistorie, men drøfter også museenes rolle i samfunnet. Ifølge Eriksen er dagens museer i for stor grad identitetsmaskiner som produserer historisk baserte røtter.
– Før fortalte museene om nasjonal identitet. I dag skal mange nye grupper finne røttene sine på museum, for eksempel innvandrere, barn eller religiøse minoriteter.
– Det er selvsagt viktig i et demokratisk samfunn. Men identitet, røtter og arv går ut på å bekrefte. Vi trenger museer som også er kritiske og spørrende, som utfordrer og er aktive samfunnsaktører.
– Og som skal drive forskning?
– Ja. De vet at de skal legge vekt på forskning, men får det ofte ikke helt til. De synes å tro at forskningen skal gi bedre utstillinger. Altså forskning for formidlingens skyld. Men forskningen har en egenverdi. Museene er viktige som forskningsinstitusjoner i seg selv.
– Museene skal også se framover?
– Ja. Og det gjorde de før, sier Eriksen og forteller om museer som stilte ut hermetikkbokser for å lære publikum noe om ny teknologi, datidens framtidsrettede hermetikkteknologi.
Tar dem for gitt
Anne Eriksen mener hun har et viktig budskap å komme med:
– Vi tar dagens museer veldig for gitt, som de er. Når vi snakker om museer, tenker vi på røttene våre, og livet på landet i gamle dager. Men slik trenger de altså ikke være. De kan være noe annet, og noe mer. De har vært det før.
Museene slik vi kjenner dem i dag, kom ikke før rundt 1890.
Annonse
– I nesten hundre år hadde vi museer som i større grad var en del av et større kunnskapsprosjekt.
– Og du tror vi kan få den type museer igjen?
– Nei. Egentlig ikke.
– Hvorfor ikke?
– Fordi dette identitetskjøret, som jeg gjerne kaller det, er så sterkt knyttet til vårt store integrerings- og demokratiprosjekt. Og igjen, det er selvsagt viktig. Samtidig er det noe ufattelig utmattende ved det.
– Men vi kan kanskje klare å endre holdningene noe, slik at museene i større grad kan gi oss kunnskap om nye problemstillinger og sammenhenger av kulturhistorisk art, sier Eriksen.