- Vi forbinder gjerne slaveri med jordbruksarbeid, for eksempel de afrikanske bomullsplukkerne i Amerika.

- Men i mange førmoderne samfunn har slaver ofte utført viktige tjenesteytende oppgaver i ulike herskeres hushold.

Det forteller Marte Bogen Sinderud, som nylig disputerte for doktorgraden ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

- Å bli en palasslave i Nord-Kamerun var ikke utelukkende forbundet med noe negativt. Fellesnevneren for denne uensartede gruppen er at de gjerne besatte viktige posisjoner. De kunne også være velstående og selv disponere slaver.

- Samtidig var de svært sårbare. Mistet de herskerens tillit, mistet de alt og kunne bli straffet hardt. Jo nærmere herskeren han eller hun var plassert, dess mer makt, men også større risiko for å falle i unåde.

Muslimsk kalifat

Sinderuds avhandling Maccube Laamiido: Royal Slavery in Ngaoundere, Northern Cameroon, c. 1900-1960, er en kartlegging og analyse av eliteslaveriet i Ngaoundere-lamidatet i Nord-Kamerun fra cirka 1900 til 1960.

I første halvdel av 1800-tallet ble Nord-Kamerun erobret av muslimske fulanier, og innlemmet i det mektige Sokoto-kalifatet, et av de største rikene i det førkoloniale Afrika. Som en følge av fulanienes erobring ble slaveriet en viktig institusjon i samfunnet.

Som muslimer anså fulaniene seg både som en høyere rase og mer rettroende enn den lokale og animistiske befolkningen. På 1900-tallet ble området kolonisert av tyskere, og deretter av franskmenn.

Ifølge Marte Bogen Sinderud utgjorde eliteslaveriet i hele denne perioden en bemerkelsesverdig stabil institusjon.

Konkubiner i harem

- Lamidatene (muslimske riker) har lenge vært oppfattet som islamske statsdannelser.

- Jeg mener de snarere må ses som en hybridinstitusjon som hadde som oppgave å regulere forholdet mellom de nyankomne fulaniene og den opprinnelige animistiske befolkningen i området, sier Sinderud.

Sinderud har vist særlig interesse for palasslaver – menn som utøvde militære og administrative oppgaver, samt konkubiner, kvinner som utforte viktige produktive og reproduktive oppgaver i palassets harem.

Norsk misjonærmotstand

- I kolonitiden gjorde franskmennene i praksis ikke så mye for å motarbeide eliteslaveriet. Grunnen til dette var at franskmennene støttet seg på lamidoen, den lokale herskeren, i sin administrasjon av området.

- Da spilte faktisk norske misjonærer en større rolle i arbeidet mot slaveriet, først og fremst på 1950-tallet.

- Blant annet tok den norske misjonsstasjonen imot rømte slaver, derav mange konkubiner som hadde rømt fra palasset.

- Det finnes historier om norske misjonærer som sto med gevær på trappen for å jage bort slaveeiere som kom for å hente rømlinger, forteller Sinderud.

Stolte av slavebakgrunn

I dag er det islam som har det sterkeste fotfestet i Nord-Kamerun, og de fleste som tidligere forholdt seg til de animistiske naturreligionene har blitt muslimer.

På overflaten er skillet mellom slaveslekter og fulanier langt på vei visket ut, men som i de fleste samfunn finnes det subtile tegn på hvilken gruppe man tilhører, sier Sinderud.

- Likevel er tidligere palasslaver og etterkommerne deres ofte stolte av fortiden sin. Slaveriet var en naturlig del av samfunnet.

- Slaveeierne på sin side hadde gjerne et paternalistisk syn på slaveriet. Slaver ble gjerne sett på som barn som eieren måtte ivareta.

- Mange familier med slavebakgrunn bor fortsatt i nærheten av sine tidligere eiere og fortsetter å pleie omgang med dem, forteller Marte Bogen Sinderud.