Phibro, Glencore Xstrata, Trafigura og Vitol. 

Ikke hørt om disse, nei.

Men dette er altså navn på noen av flere såkalte skyggeselskaper. Selskaper som ikke nødvendigvis bryter loven, selv om flere opererer i en etisk gråsone, men som først og fremst gjennom historien har bidratt som nødvendige bindeledd for å få verdens vareflyt til å gå rundt. Med store gevinster.  

Bare de to sistnevnte selskapene hadde en omsetning på henholdsvis 133 og 307 milliarder amerikanske dollar i fjor.

Espen Storli, historiker ved NTNU, skal nå i gang med å forske på disse ukjente selskapene. Han forteller at det på verdensbasis finnes en håndfull skyggeselskaper.

Om det finnes noen i Norge?

- Ingen store i denne klassen, nei, svarer han.

Historikeren forteller at flere av selskapene har vært involvert i korrupsjonssaker, eller har blitt beskyldt for å ha brukt bestikkelser for å sikre seg kontrakter, spesielt med regimer i den tredje verden. 

Samtidig vektlegger han den historisk viktige rollen som disse selskapene har hatt. 

 Jobber i det skjulte

- Selskapene sørger for en god flyt av varer. Historisk sett har de vært veldig viktige, sier Storli. 

Skyggeselskapene kan steppe inn for eksempel når Israel skal importere iransk olje eller når nylig selvstendige stater skal selge malm fra gruvene de nasjonaliserte og med tvang tolk over fra private firmaer. 

De kan også ordne mer dagligdagse handelsforbindelser. De er mellomstore og store selskaper med kontaktnettene som trengs. Med den ene fellesnevneren at de jobber i det skjulte. 

Andre store firmaer har ofte hatt kontroll på hele ruta, for eksempel fra malmen ble tatt ut av gruva til varen havnet hos forbrukeren. Men skyggeselskapene grep inn og spilte en rolle for å knytte handelsforbindelser der slike linjer ikke fantes. De kjøpte opp varer og solgte dem videre, eller fungerte på annet vis som mellomledd.

Utspring i Tyskland

Flere av dem har sitt utspring i Tyskland, der jøder drev selskaper som fikk handelen til fungere. 

- Tyske firmaer var dominerende frem til 1914, forteller Storli. 

Første verdenskrig sørget for at ting endret seg. Tyske selskaper fikk i stor grad verdiene sine beslaglagt etter krigen.

Metallgesellschaft var det eneste av de tre største som overlevde endringene. Det eksisterte for øvrig som eget selskap helt til midten av 1990-årene, da feilaktige spekulasjoner i oljemarkedet sendte navnet til historiebøkene for godt. Skjønt selskapet eksisterer fremdeles som en del av GEA Group.

Rømte til USA

Etter hvert som det ble svært ubehagelig og farlig å være jøde i Tyskland, rømte flere av de dyktigste og mest initiativrike av dem til USA. Mange av dem slo seg ned i New York.

Det ser vi fremdeles virkningene av i dag, for mange av disse selskapene drives av etterkommere av dem som flyktet fra Nazi-Tyskland.

En av disse var Marc Rich, en superstjerne, om det går an å bruke slike uttrykk i denne bransjen. Han var født i Belgia i 1934, med navnet Marcell David Reich. Familien hans dro til USA i 1941 for å slippe unna nazistene.

Unge Reich ble Rich, han droppet tidlig ut av universitetet, men tok isteden jobb hos Philipp Brothers, som under navnet Phibro fremdeles er blant de dominerende skyggeselskapene.

Rich jobbet med metallhandel i en tid da flere nye nasjoner i den tredje verden ble selvstendige og plutselig satt med nasjonaliserte gruver og produkter som de ikke ante hvordan de skulle selge. Her var Philipp Brothers behjelpelig, mot å få sin del av kaken.

Tjenester for diktatorer

Under oljekrisen rundt 1973-1974 kjøpte han billig olje fra Iran og solgte den for minst dobbel pris i USA etterpå.

Marc Rich røk uklar med Philipp Brothers og tok med seg kontaktene sine inn et eget firma i 1974. Han slo seg opp til å bli kalt Kongen av oljen med firmaet som i dag heter Glencore Xstrata. Et ukjent firma, men som etter hvert ble i stand til å kjøpe 20th Century Fox i 1981.

– Rich fortalte senere at han gjorde de beste handlene ved å bryte handelsblokader og utføre tjenester for apartheidregimet i Sør-Afrika, Castros Cuba, Pinochets Chile, Gaddafis Libya og Ceausescus Romania, sier Storli.

Hans mest berømte bedrift er likevel fra den iranske revolusjonen i 1979. Da trakk alle andre selskaper seg ut av Iran. Rich sendte inn sin nestkommanderende, en ortodoks jøde fra Brooklyn, rykket inn annonse i Metal Bulletin om at de nå var klare til å handle og ble Irans viktigste mellomledd for salg av råolje de neste 15 årene.

Samtidig åpnet han porter for israelsk etterretning i Iran. Men amerikanske myndigheter ble etter hvert svært interessert i virksomheten hans, anklaget ham for 65 ulike lovbrudd og forsøkte blant annet å kidnappe ham fra hjemmet hans i Sveits. Bill Clinton benådet Rich på sin siste dag som president. Den avgjørelsen er ennå omstridt.

Rich døde av slag i 2013, med en milliard dollar i banken.

Finnes over hele verden

Rich er den mest berømte, kanskje den mest beryktede, og får stå som et eksempel på den delen av virksomheten som finner sted i de mørkeste skyggene.

Men flere lignende selskaper fylte tomrommet som oppsto da mange nye stater så etter muligheter for å handle etter selvstendighetsbølgen i tiårene etter Andre verdenskrig.

– Gjennom 1950-årene og frem til 1970-årene ser vi derfor en oppblomstring av disse selskapene. De er der ennå. Tyngdepunktet har forskjøvet seg fra New York og tilbake til Europa. Nå har flere av dem hovedkontorer i Sveits og i Nederland, forteller Storli.

Selskapene er politisk uavhengige, lever av forbindelser, finnes over nesten hele verden og få har hørt om dem. Men de får jobben gjort, uten for mye oppstuss.

Det er ikke slik at alle disse selskapene bryter loven. Ifølge Storli er er de istedet ofte et nødvendig mellomledd for dem som ikke har egen ekspertise, kontakter eller andre muligheter. De forsøker i stor grad å ligge unna hverandres områder.

Noen av selskapene har slått seg opp innenfor petroleumshandelen, og er hovedårsaken til at det i dag finnes et åpent spotmarked for olje, i stedet for at hele kjeden bestemmes av petroleumsselskaper som dermed også kan bestemme prisen selv.

Etiske grenser

Som historien til Rich viser, så reiser driften av skyggeselskapene en rekke etiske spørsmål. 

Storli ønsker ikke å si noe bastant om dette før forskningsprosjektet er avsluttet, men påpeker at dette vil være en sentral del av forskningen. 

- Det virker som om det historisk sett har vært forskjeller i hvor langt opp mot grensen for lovlighet de forskjellige selskapene har vært villige til å presse seg, men dette er noe jeg vil svære mer presist på når prosjektet har kommet lengre, sier han.