Eldrebølgen kommer snart for fullt, og Statistisk sentralbyrå har beregnet at antallet innbyggere over 67 år i Norge vil øke fra cirka 600 000 i dag til 1,5 millioner i 2060.

Samtidig blir andelen innbyggere over 80 år antakelig tredoblet.

• Les også: Lite aktivitet gjør eldre pleietrengende

Lys i gammel tunnel

– Det betyr at vi nærmer oss et veiskille i helsetjenestene, sier sjefforsker Arne Henning Eide ved Sintef.

– Selv om de kommende generasjoner eldre er friskere enn tidligere, og mange vil klare seg uten hjelp, vil økningen likevel føre til at flere eldre vil få behov for tjeneste.

Denne trenden vil i utgangspunktet forsterke ressursmangelen i eldreomsorgen, men nå ser en gruppe forskere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Sintef et lys i den andre enden av tunnelen.

Den gode nyheten er nemlig at de eldre ikke er så elendige som mange tror.

Undersøkelser i hjemmetjenesten

I prosjektet som forskerne nylig har gjennomført, har de blant annet intervjuet eldre hjemmetjenestemottakere. Mange viste seg å være svært ressurssterke, selv om de hadde behov for ulike typer tjenester.

Hvis de eldres egne ressurser kan brukes på en bedre måte, er det kanskje ikke sikkert at fremtidens eldretjenester må bli like ressurskrevende som i dag?

• Les også: Eldre føler seg friskere med engasjerte pleiere

Ikke så ensomme som man tror

Forskerne fikk mange overraskelser i løpet av prosjektet. I studien deltok både eldre som trengte moderat hjelp og eldre som hadde behov for mye hjelp.

Et av utvalgskriteriene var at hjemmehjelperne oppfattet dem som ensomme. Men forskerne fant fort ut at dette ikke stemte for manges vedkommende. De gamle informantene beskrev nemlig en hverdag som består av mye mer enn besøkene av hjemmetjenesten.

– De kunne nok kjede seg og føle savn, men mange hadde fortsatt et nettverk med både slekt, venner og naboer, forteller førsteamanuensis Kjersti Vik ved HiST.

Positivt med nye hjemmehjelpere

Det har vært mye klaging på at eldre tjenestemottakere må forholde seg til stadig nye mennesker. Men mange eldre i Sør-Trøndelag syntes dette var helt i orden.

– Noen syntes til og med det var litt spennende at det kom mange ulike personer på besøk, forteller Vik.

Forskerne oppdaget også at de eldre hjemmetjenestemottakere fant plass til personalet og tjenestene i sitt dagligliv, slik at de fortsatt kunne leve sitt hverdagsliv på egne premisser.

Vertskap

Mange eldre synes det er viktig å utøve godt vertskap, også når gjesten er en hjemmehjelper.

– Det gode vertskapet kan arte seg på ulike måter, og en eldre mann pleide for eksempel å tilby bamsemums til ansatte i hjemmetjenesten, forteller Vik.

– De ansatte trodde dette var et uttrykk for at den gamle var ensom og kontaktsøkende, men hans motiv var at hjelperne så slitne ut og fortjente en oppmuntring! Han hadde rett og slett omsorg for dem.

Men forskerne mener ikke at alle eldre og hjelpetrengende mennesker har det veldig kjekt.

– Det vi isteden sier, er at bildet er veldig nyansert, sier Vik.

Forskerne mener derfor at de som leverer tjenester til de eldre, bør legge mer vekt på å undersøke hva slags tjenester hver enkelt trenger.

• Les også: Trening gir eldre økt velvære

For mye snakk om omsorg

Vik mener det er for mye snakk om omsorg når det gjelder de eldre.

– Når tjenestene omtales som omsorg, ligger det i kortene at det er snille mennesker som skal gjøre noe for deg. Men våre resultater viser at de eldre ønsker deltakelse heller enn omsorg, påpeker Vik.

Aud Elisabeth Witsø er nå førsteamanuensis ved HiSt, men var forskningsstipendiat mens prosjektet pågikk. Intervjuene hennes med de eldre kunne av og til by på morsomme overraskelser, som den gangen en eldre herre myste skarpt på Witsø over brilleglassene og forlangte å få vite mer om denne doktorgraden hun holdt på med. Hjemmehjelpsmottakeren var nemlig en sylskarp professor emeritus, ikke en ensom og småsenil gamling. 

I prosjektet intervjuet forskerne også de ansatte i hjemmetjenestene. Mange mente at de eldre i for stor grad får tilbud om det kommunen kan tilby, og ikke nødvendigvis det de selv mener at de trenger.

– I dag er det en tendens til at en gammel mann som trenger hjelp til den ukentlige husvasken, også får tilbud om trygghetsalarm og dagsenter. Våre eldre informanter etterspurte faktisk ikke dagsenter, men derimot mulighet for flere drosjekuponger og bedre bussforbindelse, forteller Witsø. 

– Da kan det bli mulig for dem å fortsette med kjente aktiviteter.

• Les også: Sex er bra – også for eldre

Passiviserende tjenester

Både dette og tidligere forskningsprosjekter ved HiST viser at dagens eldretjenester virker mer passiviserende enn aktiviserende, blant annet fordi fokuset ligger på omsorg istedenfor på deltakelse.

De tre forskerne understreker at de ikke kritiserer personalet som jobber i eldreomsorgen, men at det isteden er systemet som er skjevt innrettet.

Forskerne har skrevet en rekke vitenskapelige artikler om sine funn. I tillegg blir de ofte invitert til å holde foredrag for de ansatte i hjemmetjenestene, og da kommer forskningen til nytte med én gang.

Trenger ikke sosiale ansatte

Ansatte i hjemmetjenesten får for eksempel høre at de har en tendens til å se på seg selv som viktige personer i eldre folks sosiale liv, men det er de egentlig ikke. De eldre tjenestemottakerne ser mer på dem som personer som skal komme innom og gjøre en jobb.

– Mange ansatte synes det er leit å gå fra en gammel mann eller kvinne etter et kort og travelt besøk med litt stell og vasking. Når vi kan fortelle at eldre ikke alltid er så ensomme som hjelperne tror, blir hjelperne ofte litt lettet, forteller Kjersti Vik.

– Men det hører med til historien at de eldre som ikke har familie og et godt nettverk, også er de som bruker flest hjemmetjenester og kommer fortere på sykehjem. De ansatte i hjemmetjenestene møter derfor ikke et representativt utvalg av de gamle, men kanskje en gruppe eldre uten så mye nettverk som gjennomsnittet, tilføyer Vik.

Uansett: Hvis alt du vet om eldretjenester i Norge, kommer fra mediene, er det lett å få inntrykk av at det står dårligere til enn det gjør.

De tre forskerne synes det er trist at mediene i Norge fokuser så sterkt på de triste og leie tingene i eldreomsorgen, og at elendighetsbeskrivelsen ser ut til å øke i omfang hver gang det går mot valg.

– Dette kan føre til at mange eldre venter i det lengste med å be om tjenester, fordi de tror at de ikke er syke nok til å få hjelp. I mange tilfeller hadde det vært bedre om de tok kontakt med hjelpeapparatet tidligere, for da hadde kanskje utviklingen fått et annet og bedre forløp. Det hører også med til historien at de eldre ofte blir positivt overrasket når de omsider får hjelpetjenester, fordi de viser seg å være mye bedre enn ventet, sier Eide.

Referanse:

Kjersti Vik og Arne Henning Eide: Evaluation of participation in occupations of older adults receiving home-based services. The British Journal of Occupational Therapy, Volume 77, Number 3. 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.4276/030802214X13941036266540. (Sammendrag)