Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Et nytt elektronisk system for multidoser har vært i test siden 2014. I dag er det bare rundt 2.500 pasienter som bruker systemet av potensielt 80.000 brukere.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Digital legemiddelliste gir økt sikkerhet for pasientene, men mer arbeid på apoteket
Papirløsninger og faks er byttet ut, men ansatte på apotek er likevel ikke helt fornøyde med det digitale systemet for multidoser.
Multidose er vanlig i hjemmetjenesten i Norge. Det er per i dag der cirka 100.000 brukere. Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til personer som trenger hjelp til å dosere og huske å ta legemidlene sine.
Anette Vik Jøsendal er forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og Universitetet i Oslo. Hun har nå kartlagt erfaringer med innføringen av elektronisk multidose.
Målet er å finne ut hvordan elektronisk multidose best kan innføres nasjonalt for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i håndteringen av legemidler.
Multidoseresepter utgjør kun en liten del av reseptene i Norge. Over 95 prosent av alle resepter som leger skriver ut, blir tilgjengelig for alle apotek og leger i databasen Reseptformidleren.
Farmasøyt og forsker Anette Vik Jøsendal har kartlagt innføringen av elektronisk multidose.(Foto: Sjarm fotostudio AS)
Gammelt system
Multidose-resepter er ikke en del av denne databasen. Disse sendes den dag i dag fortsatt via faks fra legekontor og til multidose-apotekene. Mens elektroniske resepter vanligvis er en resept med ett legemiddel på, er multidose en liste av legemidler som pasienten bruker.
Prosedyren er at legen skriver ut denne legemiddellisten, signerer og sender via faks til apoteket som håndterer multidose.
Apoteket må deretter manuelt legge listen inn i sine systemer.
Videre skal en farmasøyt kontrollere resepten for å sikre at legemidlene og doseringen er i samsvar med pasientens alder, kjønn og formål med behandlingen. En farmasøyt er en ekspert på legemidler.
– Alle resepter må kontrolleres av en farmasøyt. Men det er noen forskjeller på hvordan og når dette gjøres på en vanlig e-resept og en multidoseresept, forteller Jøsendal.
Multidose
Multidose er maskinelt pakket tabletter og kapsler i engangsdoseposer. I stedet for at en pasient får en pakning for hver av medisinene de bruker, får de heller medisinene pakket i slike poser. Dette er et doseringshjelpemiddel som brukes istedenfor de manuelt fylte dosettboksene. Medisinene pakkes for to uker i gangen.
Omfattende kontroll
Hun forklarer at for vanlige e-resepter kontrollerer farmasøyten kun de reseptene som hentes ut på apoteket. Det skjer vanligvis hver tredje måned.
For multidoseresepter kontrollerer farmasøyten hele legemiddellisten til pasienten. Også det som ikke pakkes i multidosen.
– Denne kontrollen er derfor mer omfattende og medfører mer jobb med legemiddellisten enn ved en vanlig e-resept. Men den gjør det også mulig for farmasøytene å gjøre en bedre kontroll og rette opp i flere feil og uhensiktsmessig legemiddelbruk, sier Jøsendal.
Mer arbeid med nytt system
Siden 2014 har et nytt elektronisk system for multidose blitt testet ut i Norge. I dag er det bare rundt 2.500 pasienter som bruker systemet av potensielt 80.000 brukere.
– En skulle tro at et slikt digitalt system ville være mer effektivt for apotekene å jobbe med, sier Jøsendal.
Slik er det ikke.
Annonse
Farmasøytene opplever systemet som mer tidkrevende. Spesielt på grunn av økt behov for avklaringer rundt resepter og økt andel farmasøyt-kontroller.
Forskerne har her gått gjennom forskrivningsdata for rundt 500 pasienter som har gått fra papirbasert multidose over til elektronisk multidose.
Ikke kapasitet
Forskerne ser at andelen farmasøytkontroller øker kraftig. Når reseptene er på papir, måtte 13 prosent av disse kontrolleres av en farmasøyt ved hver utlevering. Med det elektroniske er det 46 prosent av pasientene som må ha en farmasøytkontroll annenhver uke.
– Det er bare 2.500 brukere av systemet i dag, men hvis alle 80.000 multidosebrukerne i Norge går over til det nye systemet, vil dette utgjøre over 600.000 ekstra farmasøytkontroller i året. Det har vi ikke kapasitet til, sier Jøsendal
Jøsendal forteller at tallene stemmer overens med det farmasøytene selv sier. Det blir mye mer arbeid for dem. Spesielt med kontroller.
Selv om kontrollene er viktig for sikre at pasienten får korrekt legemiddel med korrekt dose, bekymrer økningen de ansatte på apotek. De ønsker å se om noen av kontrollene kan kuttes ut uten at det går på bekostning av kvaliteten og pasientsikkerheten.
Slik ser en multidoserull ut.(Foto: Hasse Berntsen)
Medisinsk og ikke-medisinsk endringer
Jøsendal forteller at de som jobber i apotek, er spesielt bekymret for ikke-medisinske endringer i legemiddellistene. Dette er endringer som ikke angår medisinene på listen, men som farmasøyten fortsatt må kontrollere. Det kan for eksempel være fornying av resepter.
I det papir-baserte systemet var legemiddellisten gyldig for ett års forbruk for alt som sto på listen. I det nye systemet trenger man imidlertid én resept for hvert enkelt legemiddel. Farmasøytene forklarer at legen ofte ikke skriver ut nok på disse reseptene.
– En pakke på 30 tabletter varer ikke så lenge når pasienter bruker medisinen fast hver dag, sier Jøsendal.
Annonse
Da blir det både jobb for farmasøytene fordi de må purre på legene for at de skal skrive ny resept, men også jobb når denne resepten må kontrolleres på nytt.
Det er en tredobling av slike ikke-medisinske endringer. Disse endringene gir ikke noe merverdi til pasientene, men fører til merarbeid for både apotek og lege.
En annen årsak til økningen i antall farmasøytkontroller er at apoteket får beskjed om alle endringer.
I det papirbaserte systemet vil ikke alle endringer nødvendigvis sendes til multidoseapotekene. For eksempel vil ofte ikke korte kurer med antibiotika og legemidler forskrevet av sykehusene, sendes til apoteket. Det er heller ikke alltid at de papirbaserte listene oppdateres med legemidler som brukes ved behov.
– I det digitale systemet sendes alle endringer automatisk. Dette er i utgangspunktet bra for pasientsikkerheten. Men regelverket er fortsatt uklart på om farmasøyten på multidoseapoteket egentlig trenger å kontrollere dette, forteller hun.
Kan systemet bli bedre?
Forskerne stiller derfor spørsmål om det er mulig å gjøre noe med prosessen eller systemene hos fastlegene som kan forenkle jobben med legemiddellisten og sikre at det skrives ut nok medisiner.
Eller om det kan gjøres noe med lovverket som bestemmer når og hvor ofte en farmasøytkontroll skal gjøres.
Forskerne jobber videre med å få ned arbeidsbelastningen i apotekene gjennom å undersøke hva som fører til alle disse endringene.
De vil også se nærmere på de medisinske endringene – er de relevante for pasienten og er det nye systemet sikrere for pasienten?
