Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Noen pasienter er mer lønnsomme enn andre. Men betyr det noe for hvem som prioriteres?
Noen pasienter er mer lønnsomme enn andre. Men betyr det noe for hvem som prioriteres?

Sykehusleger mener pengene styrer for mye

Noen pasienter er mer lønnsomme for sykehusene enn andre. Sykehusleger flest mener lederne bryr seg for mye om økonomien i driften av sykehus.

Er det pengene som rår ved sykehusene? I så fall kan dette gå ut over kronikere og andre folk med langvarige sykdommer.

– 84 prosent av sykehuslegene mener den nærmeste lederen legger større vekt på lønnsomheten enn før, sier professor Pål Erling Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Mange sykehusleger mener altså at ledelsen prioriterer lønnsomheten høyere enn før omleggingene i helsesektoren for noen år siden.

Så hva har skjedd? Én faktor er at det er blitt forskjell på folk.

– Sykehusledere ser ut til å være mindre bekymret for at dagens system gir incitament til prioritering av lønnsomme pasienter, sier professor Pål Erling Magnussen.
– Sykehusledere ser ut til å være mindre bekymret for at dagens system gir incitament til prioritering av lønnsomme pasienter, sier professor Pål Erling Magnussen.

La om finansieringen

Frem til 1997 spilte det mindre rolle for sykehusene hva slags pasienter de behandlet. Finansieringen av dem var ikke avhengig av det.

Men det året ble finansieringen av helsevesenet gjort om. Sykehusene fikk i større grad penger per pasient og ulikt betalt alt etter hva slags sykdommer pasientene hadde.

– Kronikere og andre folk som trenger behandling over tid, er generelt mindre lønnsomme for sykehusene enn pasienter som krever mindre oppfølging og kan skli raskt gjennom systemet, oppsummerer Martinussen.

I 2002 ble dette forsterket. Da tok staten over ansvaret for sykehusene og organiserte dem som lokale foretak. Men betyr det noe i praksis for prioriteringen av pasientene?

Omleggingene skulle nok inspirere til økt innsats blant annet for å bli kvitt helsekøene. Men samtidig ble det i teorien fristende å prioritere de enkle pasientene og de raske pengene. Dette kalles «skumming av fløten» også i fagkretser.

– Forskergruppen vår ville finne ut hvilke følger omleggingene fikk, sier professor Martinussen.

Sykehusleger ble spurt

En spørreundersøkelse blant sykehusleger ble først gjennomført i 2006, mens den seneste omleggingen var relativt fersk, og deretter igjen i 2016 da ordningen hadde virket noen år.

Første gang ble undersøkelsen sendt til 2500 leger, andre gang til 3000. Forskergruppen har analysert resultatene.

Sykehuslegene fikk tre spørsmål:

  1. Oppfordrer det nye systemet til at mer lønnsomme pasienter blir prioritert?
  2. Leder dette til at sykehusene faktisk prioriterer disse pasientene?
  3. Legger toppledelsen ved sykehuset vekt på lønnsomheten?

De to første spørsmålene var litt ulike i 2006 og 2016. Det gjør at de to undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare, men enkelte resultater er klare likevel.

Sykehusleger ennå skeptiske

I 2006 var det et flertall av legene som mente at sykehusreformen i 2002 både ga incitament til å fokusere på lønnsomme pasienter, og faktisk førte til at disse ble prioritert.

– I 2016 er bildet mindre tydelig for legenes syn på om lønnsomme pasienter faktisk prioriteres, sier Martinussen.

Om lønnsomme pasienter faktisk prioriteres, vet vi ennå fint lite om. Men svært få av legene tror at reformene har gjort det mindre fristende å prioritere de lønnsomme pasientene eller at dette skjer i langt mindre grad enn før.

Lederne mindre bekymret

Men lederne selv er ikke så bekymret.

– Leger som også er ledere, kan se ut til å være mindre bekymret for at dagens system gir incitament til prioritering av lønnsomme pasienter, sier professor Magnussen ved St. Olavs Hospital.

Hvem som har rett, er vanskelig å si.

– Et flertall av legene mener at ledelsen legger for mye vekt på økonomiske forhold i driften av sykehus, påpeker Martinussen.

Forskerne mener én mulighet er at endringene har ført til en arbeidsdeling der lederne rett nok er nødt til å bry seg mer om økonomien enn tidligere, men der etikken uansett blir godt ivaretatt av sykehusleger flest på alle nivåer.

Referanse:

Gjertrud Hole Kjøstolfsen mfl.: Financial incentives and patient selection: Hospital physicians’ views on cream skimming and economic management focus in Norway. Health Policy, 2020. Doi.org/10.1016/j.healthpol.2020.10.011

Powered by Labrador CMS