Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Pasientene har ofte flere ulike sykdommer samtidig. Det krever helse- og omsorgstjenester som kan møte deres behov.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Ny metode kan være nyttig for å identifisere nye helsetjenester
Forskere har undersøkt om såkalt horizon scanning kan brukes for å identifisere nye og innovative helsetjenester
– Horizon scanning er en metode for å identifisere innovativ og potensielt lovende teknologi, ved å bruke ulike kilder for å kartlegge teknologiutvikling på et tidlig stadium, sier Eli Feiring.
Hun er professor og avdelingsleder ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo.
Til bruk i helsesektoren
– Horizon scanning brukes i dag hovedsakelig i varslingssystemer for nye legemidler og medisinsk utstyr for å kunne innføre innovative legemidler på markedet, forteller Feiring.
Brukerne er beslutningstakere og fagfolk innen helsesektoren og legemiddelindustrien.
På europeisk nivå er det utviklet et varslingssystem for signaler om tidlig utvikling av nye legemidler og medisinsk utstyr kalt European Early Assessment and Alert Systems (EAAS).
Dette er utviklet i nettverket EuroScan, som blant annet Folkehelseinstituttet (FHI) er medlem av.
Legemidler og helseteknologi vurderes ved bruk av horizon scanning-metoder ut ifra kriterier utviklet av medlemmene i nettverket, basert på deres ekspertise og erfaringer.
Disse medlemmene er organisasjoner og andre virksomheter innen helsesektoren.
– Brukerne av Horizon scanning er beslutningstakere og fagfolk innen helsesektoren og legemiddelindustrien, sier professor Eli Feiring..(Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss.
Gir tidligere signaler om utvikling av ny teknologi
Gjennom en systematisk gjennomgang av ulike kilder kan en horizon scanning gjøre beslutningstakere som politikere, etater, departementer, direktorater, organisasjoner og andre virksomheter oppmerksomme på tidlige signaler om utvikling av ny teknologi.
Kildene som analyseres, kan være alt fra vitenskapelig litteratur, offentlige dokumenter og rapporter, til innspill fra ekspertgrupper, komitéer, myndigheter, konferanser, organisasjoner og media.
Feiring forteller at en horizon scanning er noe annet enn en såkalt systematisk kunnskapsoppsummering, som er en systematisk oppsummering av faglitteratur på et gitt felt.
– Her brukes eksperter og beslutningstakere innen helsesektoren aktivt for å diskutere resultatene, og vurdere potensialet teknologien har, sier hun.
En helsetjenestemodell er en modell for organisering av ulike helse- og omsorgstjenester. Modellen viser hvem som skal tilby tjenestene, hvor og hvordan tjenestene skal tilbys, teknologi og utstyr som skal tas i bruk, involverte behandlere, evaluering og oppfølging av tjenestene, og pasientene som bruker disse.
NORCHER-forskere har undersøkt om horizon scanning-metoden egner seg for å identifisere nye tjenestemodeller som antas å være nyttige.
Annonse
– Vi har utført en mini-horizon scanning av helse- og omsorgstjenester for skrøpelige eldre. Det er et stort behov for å utvikle bedre tilbud for disse, sier Feiring.
Flere eldre vil kreve sammensatte helsetjenester
Pasientene har ofte flere ulike sykdommer samtidig. Det krever helse- og omsorgstjenester, medisiner, teknologi og annet medisinsk utstyr som kan møte sammensatte og komplekse behov.
En person som har en demenssykdom, er dårlig til beins og i tillegg har lungebetennelse, kan for eksempel kreve integrerte tilbud fra spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette kan inkludere medisiner, oppfølging av pleiepersonell, trygghetsalarm og utstyr for å kunne gjøre daglige gjøremål som å dusje uten å falle.
Skrøpelighet er et globalt helseproblem. Innen 2050 vil cirka 20 prosent av verdens befolkning være over 60 år gamle. Hver sjette person innenfor denne aldersgruppen er skrøpelige.
Skrøpelighet fører til en betydelig økning av kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, som igjen gir økt behov for sammensatte, kostbare helsetjenester.
– Vi trenger helsetjenester i fremtiden som kan møte sammensatte og komplekse behov for behandling og oppfølging, sier Feiring.
Helsetjenestene ble vurdert av et ekspertpanel
I studien gjorde NORCHER-forskerne en systematisk litteraturgjennomgang av ulike kilder. Basert på gjennomgangen ble ni tjenestemodeller valgt ut og vurdert av et ekspertpanel, rekruttert gjennom Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
– Panelet skulle vurdere helsetjenestene, hvor innovative de var, forventede resultater ved innføring, hvor mye de ville koste å innføre, forventet reorganisering av tjenestene, og om de var mulig å innføre i Norge, forteller Feiring.
– Høyest score etter horizon scanning fikk Walcheren integrerte omsorgsmodell og EuFrailSafe-modellen. Studien viser at horizon scanning som metode kan ha potensial for å identifisere innovative tjenestemodeller, sier Feiring.
De to nevnte modellene er begge kjente tilbud om og organisering av ulike helsetjenester.
Annonse
Forutsetninger for å kunne utføre en horizon scanning
– Horizon scanning er en systematisk metode, som kan være nyttig for å utvikle ny kunnskap og innsikt. Det er et verdifullt redskap for å avdekke kunnskapshull og stille spørsmål ved etablert kunnskap – med utgangspunkt i helsepolitiske prioriteringer, sier Feiring.
Samtidig krever horizon scanning eksisterende kunnskap og ferdigheter. Tid og ressurser må legges til rette for at det skal være mulig å gjennomføre.
– Å utføre en horizon scanning krever ekspertise i metodologier, kunnskap om det aktuelle fagfeltet, og at aktuelle beslutningstakere involveres på riktig måte, sier Feiring.
– Det er behov for et profesjonelt kunnskapsmiljø hvis horizon scanning skal brukes i analyse av helsetjenester, sier hun.
Horizon scanning
En horizon scanning består av seks trinn. Basert på resultatene fra en horizon scanning kan ny teknologi testes ut i praksis og evalueres.
1. Identifisere lovende teknologier
2. Filtrere
3. Prioritere
4. Vurdere
5. Spre kunnskap
6. Oppdatere informasjonen
En horizon scanning foregår ved at det gjøres et bredt søk i ulike databaser og en analyse av vitenskapelig litteratur, offentlige dokumenter og rapporter, innspill fra ekspertgrupper, komitéer, myndigheter, konferanser, organisasjoner og media.
Den som utfører scanningen går gjennom alle kildene og gjør en vurdering av disse basert på vurderinger/kriterier som er fastsatt på forhånd.
Det foregår så en filtrering av kildene, hvor ikke-relevante kilder tas bort, og det gjøres en prioritering av potensielt lovende helseteknologi, legemidler eller (som i NORCHER-studien) helsetjenestemodeller.
Teknologien/legemidlene/modellene blir så vurdert av eksperter på feltet, som vurderer og rangerer disse ut ifra potensialet de tror disse har om de blir innført.
