Hvis samfunnet legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, betyr det mye for helsen og livene til store og små. Riktig helseinformasjon er også viktig for det ufødte barnet i mors mage.
Men hvordan nå ut med informasjon i land der kvinnene mangler et helsetilbud?
Ifølge FNs befolkningsfond (UNFPA) dør om lag 800 kvinner hver dag på grunn av graviditet og fødsel. Ifølge UNFPA døde 295.000 kvinner i 2017. De dør av årsaker som kan forebygges og håndteres, blant annet blødninger, kompliserte fødsler og infeksjoner.
Tall fra WHO viser at i 2020 døde 2,4 millioner av verdens barn i sin første levemåned. Og statistikken viser at det er høyest spedbarnsdødelighet i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia.
Barnedødeligheten er høyest i land sør for Sahara, blant annet Somalia, Nigeria og Tsjad.(Kilde: Our World in Data)
Har gjennomgått internasjonal forskning
– De siste årene har det heldigvis vært en positiv utvikling. Færre kvinner dør, flere barn overlever i mors mage, under fødselen og de første ukene. Men i utsatte land er det fortsatt mange som dør. Her må vi bidra med nye ideer og tiltak, sier Elvis Bossman.
Han er tidligere masterstudent ved UiT Norges arktiske universitet og har gjort en gjennomgang av internasjonal forskning på mobile helseløsninger fra 2010 til 2020.
23 studier ble inkludert: 16 fra afrikanske land og sju fra Sør-Asia.
Konklusjonen er at påminnelser og veiledning på mobiltelefonen kan gi positiv atferdsendring blant gravide og mødre. Mobilen kan også gi verdifull trening for helsearbeidere.
Tiltakene kan bidra til å redusere mødre- og barnedødelighet.
Mobile helseløsninger kan bidra til å få ned barnedødeligheten, sier Elvis Bossman.(Foto: Privat)
Helse i hver mobil?
Da smarttelefonen kom på markedet, ble flere nysgjerrig på hvordan den kan brukes til helsetiltak, også i det globale helsearbeidet.
Mobile helseløsninger, m-helse, brukes stadig mer av vanlige folk i form av apper og registrering av egen informasjon. Også helsearbeidere er interessert i dette.
Å bedre helsen til verdens mødre og barn står høyt på agendaen. FNs bærekraftmål tre er å sikre god helse. Målet består av delmål og en rekke indikatorer.
Med utdanning innen informatikk, folkehelse og e-helse gravde Bossman dypt i statistikken.
– Det er mange sammenhenger når vi ser på indikatorene og hvordan de påvirker hverandre. Mødrehelse, fødselshjelp og vaksinering er viktig, god informasjon likeså. Så er det finansiering av tjenester og opplæring av helsepersonell. Og så bør jo leger og sykepleiere være der hvor behovet er størst, sier han.
SMS-påminnelser på eget språk
Og det er nettopp det: I utsatte land er det ikke nok helsearbeidere til å følge opp alle innbyggere. Utdannet helsepersonell flytter også gjerne på seg.
Annonse
Fordelen med apper og meldinger på mobilen er at det er enkelt og billig. Digitale løsninger er ikke avhengig av utbygd infrastruktur eller å fysisk reise til en helsestasjon og få veiledning fra en jordmor eller sykepleier.
– Ta for eksempel en studie fra Zanzibar i 2014. Der fikk gravide SMS-påminnelser om å komme til regelmessig sjekk på helsesenteret. Meldingene var på deres språk swahili. Det gjorde at en oftere fanget opp faretegn i svangerskapet og kunne gi bedre oppfølging, sier Bossman.
I en studie i Etiopia fra 2016 prøvde forskere ut en app for å gjøre siste del av svangerskapet og fødselen tryggere. Helsearbeidere fikk tilgang til animasjonsvideoer i appen som ga kunnskap om gjenoppliving av nyfødte.
– Hvert år publiseres nye studier innen m-helse. Myndighetene i flere land vil kunne bruke resultatene til tiltak som kan fremme helse og overlevelse.
Må løse utfordringer med personvern
Dippedutten i folks lommer og vesker kan gi støtte og veiledning. Men det er ikke bare å sette i gang med å sende meldinger eller lagre folks helsedata.
Mobile helseløsninger må være nyttige, effektive og ikke minst trygge.
– Personvernet er svært viktig. Studiene jeg har undersøkt tar ofte ikke dette helt på alvor. Hva med tilgangskontroll. Hvem i helseinstitusjonen kan lese informasjonen om en pasient? Det samme gjelder når personen er hjemme, sier Bossman.
Kan være kostbart for den enkelte
Et annet moment er kostnader. En pilotstudie blir ofte utført av forskere som ikke alltid analyserer kostnadene ved tiltaket.
– Tvert imot kan det være slik at innbyggere som skal prøve ut teknologien, får utdelt både en mobiltelefon og betalt abonnementet. Selv om resultatet blir bra, er det ikke sikkert at folk har råd til å kjøpe det de trenger i det virkelige livet. Kanskje har de heller ikke internett eller mobildata.
Det er også lite forskning på den uformelle utvekslingen av helseopplysninger, mellom for eksempel en pasient og en kliniker.
Annonse
– Selv om det ikke dokumenteres noe sted, vet vi at det skjer. En person tar bilde av noe og sender det til legen for vurdering via WhatsApp eller Messenger. Her er det hull i kunnskapen som bør fylles. Teknologibruk påvirker folks helseatferd, sier han.
