Drøye seks prosent av norske ungdommer påfører seg selv en eller annen form for skade hvert år. De får liten hjelp til å håndtere vanskene sine på en bedre måte.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– De som får hjelp har også de største problemene og havner ofte på sykehus, sier seksjonsleder Mette Ystgaard ved RBUP Øst og Sør.
– Ett kjennetegn ved dem er at de oftere har et ønske om å dø, sier hun.
Ystgaard er en av forskerne bak en studie som er basert på data fra en stor internasjonal undersøkelse om villet egenskade – utført for en del år siden. Den nye studien beskriver forskjellene mellom de som får hjelp etter å ha skadet seg selv, og de som ikke får det.
Selvskade eller villet egenskade?
Ungdommene som deltok i den internasjonale undersøkelsen var 15–16 år gamle – til sammen over 30 000. Rundt 4000 var norske.
De ble stilt konkrete, standardiserte spørsmål om villet egenskade, som for eksempel: «Har du noen gang med vilje tatt en overdose eller forsøkt å skade deg selv på annen måte?»
Så ble de bedt om å beskrive: «Hva gjorde du siste gang?»
Forskerne har så skåret metodene de unge har brukt; overdose, hopping, kutting – for å nevne noen.
De skiller mellom begrepene ”villet egenskade” og ”selvskading”:
– Villet egenskade er når noen med vilje har påført seg selv skade. Begrepet omfatter både selvmordsforsøk og selvpåført skade uten ønske om å dø, forklarer Mette Ytgaard.
– Selvskading er et snevrere begrep, en selvskader ønsker som regel ikke å dø, men skader seg for å regulere en indre, psykisk smerte. Dette kjenner vi ikke omfanget av.
Kutting
De ungdommene som er telt med og beskrevet i den nye artikkelen svarer at de faktisk har skadet seg. Dermed er det altså flere unge som sliter psykisk enn de dette materialet omfatter.
«Jeg blødde kraftig, mer husker jeg ikke,» skriver flere om hvordan de skadet seg.
– Mellom 60 og 70 prosent kutter seg, mens 15 prosent tar en overdose, sier Mette Ystgaard.
Lite hjelp
Seksjonsleder Mette Ystgaard ved RBUP Øst og Sør.(Foto: RBUP)
Nesten halvparten (48,4 prosent) fikk ingen hjelp etterpå, mens 32,8 prosent fikk hjelp av sine sosiale nettverk og 18,8 prosent fra helsevesenet.
– Vi kan bare spekulere i hvorfor så mange ikke får hjelp. De som ikke gjør det har også store påkjenninger i livet og mange symptomer på vansker, sier Ystgaard, som likevel mener vi ikke skal krisemaksimere:
Annonse
– At seks prosent sier de har skadet seg det siste året betyr ikke at norske ungdommer generelt har det fælt. Men vi ser at de som først har det vondt kan gå til drastiske virkemidler, og at de får for liten hjelp til å håndtere vanskene sine på en bedre måte.
Et signal
Tallene er svært like for alle land undersøkelsen ble gjennomført i, og man ser en ganske sterk sammenheng mellom villet egenskade og for eksempel alkoholbruk, angst, lav selvfølelse og depresjon.
– Det er opplagt et viktig signal å sende helsetjenesten – særlig førstelinjen – om at det å skade seg på en eller annen måte oftest er et tegn på at den unge sliter. Vi bør i større grad snakke åpent om det for å fange problemene opp.
– Det er viktig å se den unge bak handlingen og hvilke problemer han eller hun sliter med. Hjelp til å mestre vanskene sine på andre og bedre måter bør være kjernen i det tilbudet som gis. Hjelp nytter – det vet vi, slår Mette Ystgaard fast.
