Ambulante akutteam skal være et tilbud om rask vurdering og korttidsbehandling for mennesker med psykiske lidelser.
Det dreier seg ofte om øyeblikkelig hjelp til pasienter med psykose, alvorlige depresjoner, alvorlige bipolare lidelser, eller ved fare for selvmord.
Ambulante akutteam skal ha psykiater, psykolog, psykiatriske sykepleiere og rus- og sosialfaglig kompetanse.
Spesielt er det viktig med god kompetanse på vurdering av selvmordsfare og voldsrisiko.
Kilde: Helsedirektoratet
Mennesker med psykiske lidelser bor spredt, og krisene kan oppstå fort. Derfor har mange av landets distriktspsykiatriske sentre opprettet team som rykker ut når folk trenger akutt hjelp.
Det kan for eksempel være mennesker som står i fare for å begå selvmord og mennesker som opplever psykisk kaos, familieproblemer eller sosiale problemer og derfor trenger øyeblikkelig hjelp.
– Som menneske blir vi berørt av å se andre menneskers lidelse. De som hver dag jobber med mennesker i akutt psykisk krise, trenger også å få bearbeidet følelsene og erfaringene sine, sier forsker og sosiolog Hege Sjølie ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Ivaretar egen psykisk helse
– En ting som overrasket meg, var at de var så flinke til å støtte hverandre, sier førsteamanuensis Hege Sjølie ved Institutt for sykepleie på HiOA. (Foto: Sonja Balci)
Sjølie har undersøkt hva som gjorde at ansatte i et mobilt tverrfaglig team, såkalte ambulante team, klarte å fortsette i arbeidet sitt over tid.
Studien viser at støtten fra kollegaer betyr enormt mye. Det å kunne vise frem egne sårbare følelser i samtaler med kollegaer ser ut til å bidra til at de klarer å ta vare på sin egen psykiske helse.
Risiko for stress og utbrenthet
Gjennom intervjuer og deltakende observasjon har Sjølie blant annet sett på hvordan helsearbeiderne i et slikt akutteam spilte på hverandres ressurser.
I akutteamet var det 13 ansatte med både sykepleiere, psykolog, sosionomer og vernepleiere.
– En ting som overrasket meg, var at de var så flinke til å støtte hverandre. De kunne dele opplevelser og erfaringer fra arbeidshverdagen med hverandre, og de hadde en åpen tone hvor de kunne uttrykke følelsene sine. De fikk hjelp og støtte av kollegaer til å bearbeide følelsesmessige opplevelser og reflektere over valg de hadde tatt, sier Sjølie.
– Disse forholdene var også viktige for hvordan de utførte arbeidet og kom derfor pasientene til gode, legger hun til.
Hvis de ikke får bearbeidet erfaringene og følelsene sine, derimot, viser forskning at det er større risiko for å oppleve stress og utbrenthet.
Uredde i krisesituasjoner
I intervjuene kom det også frem at personlige egenskaper og tidligere erfaringer fra arbeid og familie har hatt betydning for at de har valgt å jobbe ved det ambulante akutteamet.
Felles for deltakerne var at de likte følelsen av at ting skjer fort, at det måtte tas raske avgjørelser og at de tåler det høye stressnivået.
– Flere av deltakerne hadde dessuten med seg erfaringer fra familiemedlemmer som har hatt psykiske lidelser eller arbeidet innen psykisk helse. Denne erfaringen fortalte deltakerne at det var nyttig å ha med seg i jobben akutteamet. Den gjorde dem uredde i krisesituasjoner, forteller sosiologen.
Referanse:
Hege Sjølie. Experiences of members of a crisis resolution home treatment team. Personal history, professional role and emotional support in a CRHT team. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, desember 2014.
