Pasienter med personlighetsforstyrrelser blir ikke friskere av å få behandling ved en dagavdeling enn hos en privatpraktiserende psykolog eller psykiater, ifølge fersk studie.
Pasientene i studien blir fulgt i opptil seks år etter at de startet i behandling.
Dagavdelingsbehandling har blitt stadig mer utbredt på sykehus i Europa de siste ti årene. Det har imidlertid vært få randomiserte, kontrollerte studier av behandlingsformen.
På Øyerkonferansen, en konferanse om psykisk helse som Forskningsrådet arrangerte i februar, fortalte Theresa Wilberg, overlege ved Psykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, om sin forskning på nettopp disse spørsmålene gjennom Ullevål PersonlighetsProsjekt.
– Skal man behandle dårlige pasienter, må man ha entusiasme og tro på at det man gjør er riktig, men det krever i tillegg en viss nøktern skepsis. Dette prosjektet viser at det også er viktig å forske på det man tror mye på, sier Wilberg.
18 uker på dagavdeling
Hovedformålet med prosjektet var å undersøke effekten av langtids kombinasjonsbehandling organisert innenfor en sykehussetting.
I prosjektet ble det satt opp en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Eksperimentgruppen fikk kombinasjonsbehandling på Oslo universitetssykehus, Ullevål bestående av 18 ukers behandling i dagavdeling, og deretter oppfølging med både gruppeterapi og individualterapi.
Kontrollgruppen fikk behandling hos privatpraktiserende psykologer og psykiatere som var instruert til å behandle pasientene slik de vanligvis ville gjort.
Prosjektet blandet seg ikke opp i frekvens, behandlingslengde eller andre kliniske beslutninger. Flesteparten av pasientene hadde imidlertid én behandlingstime per uke.
Moderat bedring
Hypotesen var at færre ville slutte på behandlingen i eksperimentgruppen enn i kontrollgruppen i løpet av de første åtte månedene. Pasientene i eksperimentgruppen ville få bedre resultater når det gjaldt blant annet selvmordstanker, symptomplager og selvfølelse.
I tillegg ville de dårligst fungerende pasientene ha større nytte av dagavdelingsbehandling.
Etter åtte måneder hadde pasientene i begge gruppene oppnådd en moderat bedring. Men overraskende nok ga behandling hos privatpraktiserende psykiatere og psykologer like gode resultater som behandling ved dagavdeling.
– Dette betyr imidlertid ikke at man ikke skal drive med dagavdelingsbehandling, understreker Wilberg.
Hva er god behandling?
– Funnene betyr ikke at man ikke skal drive dagbehandling, understreker Theresa Wilberg. (Foto: Elin Fugelsnes)
Hun mener det er behov for flere studier for å belyse effekten av ulike behandlinger, og hun påpeker at en studie kan være preget av for mange lokale forhold.
En utfordring er også at det er stor variasjon fra pasient til pasient når det gjelder effekt.
– Det blir viktig å forske på hva det er ved pasientene som gjør at det går bra eller dårlig. Vi må også undersøke hva som er gode behandlingsprosesser og hva som karakteriserer en god behandling i privatpraksis, sier Wilberg.
Annonse
Det siste punktet gir materialet fra Ullevål PersonlighetsProsjekt gode muligheter for å forske på. Wilberg har opplysninger om for eksempel antall timer pasientene har fått, og lengden på behandlingsperioden.
– Det blir også interessant å se om pasientene som har fått det beste resultatet, har gått til de mest erfarne terapeutene, mener hun.
Ullevål PersonlighetsProsjekt vil følge pasientene i studien opptil seks år etter at de startet i behandling.
