«Kan de ikke bare få lov til være i fred, da».

Det er en vanlig reaksjon når helsesøster og forsker Lisbeth Gravdal Kvarme påpeker at skolen må gjøre noe for å hjelpe de stille barna.

Disse barna som ikke sier noe, som ikke tør å rekke opp hånda i klassen, som gjerne ikke har venner, som holder seg mest for seg selv.

– Nei, det er ikke så enkelt, sier Kvarme da.

– Denne holdningen gjør at disse barna ikke blir sett og ikke utvikler den nødvendige sosiale kompetansen.

Må utfordres

– Det er selvsagt ikke alle som er like utadvendte, sier Kvarme.

– Og det skal vi respektere. Men de stille skolebarna må venne seg til å høre sin egen stemme, selv om de ikke er veldig utadvendte.

Hvis barna skal bli bedre, så må de utfordres. I trygge omgivelser og rammer. Vi kan ikke bare la dem være i fred, fordi lærerne ikke vil plage dem, mener Kvarme som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Utsatt for psykiske plager

Det viser seg nemlig at denne gruppen ofte får problemer senere i livet. Alvorlige problemer. Mange får sosial angst, blir mobbet, får depresjon og havner i psykiatrisk behandling. 

I tillegg får mange store faglige problemer, fordi de ikke deltar nok i timene.

Og den plagsomme stillheten rammer ganske mange barn. En antar at et sted mellom 10 til 30 prosent av skolelevene er sjenerte og stille. Rundt 10 prosent av dem har et alvorlig problem.

Alvorlig forsømmelse

– Disse barna forsømmes i norsk skole, og det må det gjøres noe med, sier Kvarme.

Hun sier det er naturlig at skolen setter inn tiltak for å hjelpe bråkete og hyperaktive barn fordi de er et problem for hele læringsmiljøet i klassen. Men understreker at det er en høy pris å betale for de stille barna som ikke får hjelp.

Helsesøster er viktig

Kvarme har jobbet som helsesøster i over 10 år og sett lidelsene til disse barna på nært hold. 

– Tenk hvor mye vi kunne ha gjort, hvis vi hadde jobbet mer forebyggende med disse barna, sier hun.

Skal vi få til det, må tilgangen på helsesøstre i skolen bli mye bedre enn i dag, mener Kvarme.

Helsesøster er gjerne ikke så synlig, men spiller allikevel en avgjørende rolle i denne type forebyggingsarbeid.

– Det har dessverre blitt slik at på mange skoler er denne viktige helsetjenesten bare tilgjengelig på visse tidspunkter enkelte dager i uken.

Tilgjengelig hele tiden

– Helsesøster bør være tilgjengelig jevnlig – uten timebestilling. Dette skal være et lavterskeltilbud hvor elevene kan gå for å få alt fra plaster til hjelp om mobbing. Det gjør at det ikke er stigmatiserende å gå til helsesøster, sier Kvarme.

For elever med foreldre som ikke stiller opp og bestiller legetime, så er helsesøster ofte den eneste tilgangen de har til profesjonell legehjelp.

Helsesøster må også drive med oppsøkende virksomhet, fordi det er langt fra alle som kommer og melder seg, understreker forskeren. 

Hun ønsker seg også et tettere samarbeid mellom lærere, foreldre og helsesøster. Sjansen for å endre atferd hos barna øke med flere støttespillere.

Vil ha hjelp

Forskning viser at de som er stille på skolen, ønsker seg hjelp til å komme fram og bli mer synlig.

Kvarmes egen forskning viser at skolebarna også må få hjelp til å tro at de kan endre atferd. Det holder ikke med kunnskap, de må selv tro på endring. Det som sosialpsykologen Albert Bandura kaller mestringsforventning.

Tro på egen kompetanse

Det handler om troen på egen kompetanse til å takle livet i ulike situasjoner og til å nå egne mål. For å få til det er det viktig med positive erfaringer, gode rollemodeller og det å gi barna positive tilbakemeldinger.  

– Barn lærer atferd gjennom å observere hverandre. Blir barna mer sosialt kompetente i skolen, kan det føre til at de lettere får venner, blir mer synlig og tør å ta ordet i timene.

Mål: Få en venn

I en studie testet Kvarme ut en metode kalt løsningsfokusert tilnærming (Løft) på elever i 7.klasse.  Det viste seg at denne måten å jobbe på hadde positiv effekt på skolebarna.

Denne metoden legger nettopp vekt på oppmerksomhet, forsterking av positiv atferd og at barna setter seg overkommelig mål.

Kvarme forteller blant annet om en helsesøster i studien som fortalte om en gutt i hennes gruppe. Gutten hadde ikke hatt en venn gjennom hele barneskolen. Målet hans var å få en venn. Det fikk han. Han nådde målet sitt. For første gang i livet sitt - fikk han en venn.

Kilder:

Kvarme: Løft for sosialt tilbaketrukne skolebarn, Sykepleien 2012, 100(05):60-62, doi: 10.4220/sykepleiens.2012.0042.

Kvarme m.fl.: The effect of a solution-focused approach to improve self-efficacy in socially withdrawn school children, International Journal of Nursing studies, 2010 Nov;47(11):1389-96. doi: 10.1016/j.ijnurstu.2010.05.001.