Kan redde 200 000 nyfødte

Nyfødte barn som trenger gjenoppliving, bør ikke få 100 prosent oksygen, men romluft. De nye retningslinjene ble publisert i går.

Published
Bruk av 100 prosent oksygen ved gjenoppliving av nyfødte kan blant annet føre til betennelse i hjernen. (Foto: Shutterstock)
Bruk av 100 prosent oksygen ved gjenoppliving av nyfødte kan blant annet føre til betennelse i hjernen. (Foto: Shutterstock)

Drivhjulet bak denne livsviktige oppdagelsen er forskeren Ola Didrik Saugstad.

– Da vi begynte med forskningen på dette feltet på 1970-tallet, hadde vi ingen anelse om at 100 prosent oksygen kunne være direkte farlig for barna. Utgangspunktet var en teori om at romluft kunne være like bra.

– Vi ble til dels sjokkert over effektene vi så etter hvert, forteller Saugstad.

Han er professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo og overlege i nyfødtmedisin ved Oslo universitetssykehus.

I går ga International Liaison Committee on Resuscitation (ILCOR) ut retningslinjer som anbefaler bruk av romluft, det vil si vanlig luft som består av 21 prosent oksygen, ved gjenoppliving av nyfødte.

Det kan redde opptil 200 000 barn på verdensbasis hvert år, ifølge Saugstad.

– I 2005 ble kritikken mot å bruke ren oksygen ved gjenoppliving for første gang tatt på alvor.

– At ILCOR nå fraråder denne praksisen kan både redusere dødeligheten med 30 prosent og kanskje også forhindre at de som overlever, får skader i blant annet hjerte, lunger og hjerne.

Rød tråd i 37 år

Saugstad var den første forskeren som så at det å gi ren oksygen til barn med pusteproblemer ved fødselen, kunne virke mot sin hensikt.

Etter å ha fulgt en rød tråd i 37 år og gjennomført en rekke studier på både dyr og mennesker, føler han at han endelig har kommet i mål.

– Dette har vært en viktig sak for meg, og noe jeg har slåss for i store deler av min karriere. Enkelte land følger allerede WHOs retningslinjer om at romluft skal benyttes til gjenoppliving. WHO endret sine rutiner allerede i 1998 på basis av vår forskning.

– Når ILCOR i dag går ut med de samme anbefalingene, vil dette bli standard verden over, også i Norge, påpeker han.

Saugstad vil imidlertid fortsette å forske på temaet, og spesielt på hva som er den beste behandlingen for fortidlig fødte barn.

DNA-skader som følge av behandling med rent oksygen er også et område hans gruppe er sterkt engasjert i og vil fortsette å forske på.

– En skandale

Ola Didrik Saugstad. (Foto: Elin Fugelsnes)
Ola Didrik Saugstad. (Foto: Elin Fugelsnes)

Problemet med å bruke ren oksygen til gjenoppliving er at det skjer en eksplosjon av frie radikaler, det vil si svært reaktive atomer eller molekyler.

Vi produserer alle frie radikaler i forbindelse med cellenes stoffskifte, men får vi for mange av dem, kan det føre til at både cellemembraner og proteiner ødelegges og DNA skades.

Saugstad og kollegene har vist at for mye oksygen selv over kort tid fører til celledød, og hjernen er spesielt utsatt like etter fødselen.

Blant annet kan ren oksygen føre til betennelse i hjernen, og den naturlige beskyttelsen av hjernen blir også redusert ved bruk av rent oksygen.

- Skandale

– Bruken av 100 prosent oksygen ved gjenoppliving av nyfødte vil sannsynligvis bli husket som en av de farligste behandlingene hvor nyfødte er involvert.

– Denne behandlingsformen fikk pågå over flere tiår uten at den overhodet ble evaluert, noe som må kunne betegnes som en skandale, sier Saugstad.

Nå som det er klart at ren oksygen ikke kan anbefales til gjenoppliving, innebærer det også at gjenoppliving kan settes i gang på langt flere enn hittil.

Mange av barna som dør på grunn av oksygenmangel, har ikke en gang blitt forsøkt gjenopplivet fordi man har trodd at det kun er mulig å gjenopplive med ren oksygen, ifølge Saugstad.

– Mange steder i verden finnes det ikke muligheter til å behandle barn med 100 prosent oksygen. Når man nå vet at det faktisk er bedre å bruke romluft, vil det kunne få store positive konsekvenser, påpeker han.

Lenker:

Les mer om prosjektet: Brain and brain cell injury in newborn infants

NevroNor – en nasjonal satsing på nevrovitenskapelig forskning (NEVRONOR)