Det har de siste 30 årene vært en vesentlig økning i bruken av ulike røntgenmetoder i helsevesenet i de utviklede landene.

Bedre utstyr og metoder, flere anvendelsesområder og bedre tilgang er noe av grunnen, men et aspekt som har fått lite oppmerksomhet er at pasientene etterspør og forventer røntgenundersøkelser i større grad enn tidligere. 

I Norge står pasienters rettigheter sterkere, med blant annet innføringen av pasientrettighetsloven i 2001. Pasientene blir stadig mer opplyste om sine rettigheter og forventer mer av helsevesenet.

Men hvem skal bestemme når en pasient skal få en røntgenundersøkelse, og lar helsepersonell seg påvirke av kravstore pasienter? I en artikkel i Journal of Medical Ethics ser professor Bjørn Hofmann, Høgskolen i Gjøvik, og høgskolelektor Kristin Bakke Lysdahl, Høgskolen i Oslo, på denne utfordringen.

Pasientene skal høres

I Norge er det slik at selv om pasienter ønsker seg en røntgenundersøkelse, så er det fortsatt helsepersonellet som har ansvaret for å vurdere om dette er medisinsk nødvendig.

– Hvis ikke, er det ikke en helsetjeneste. Da blir det på en måte en vare på lik linje med en hvilken som helst annen vare, sier Lysdahl. Hun er opptatt av at pasientenes rettigheter skal tas vare på, men at man som helsepersonell må være klar over det faglige ansvaret og hvor grensene går.

Bestillermentalitet

– Deres stemme skal høres. De skal informeres godt om hva undersøkelsen går ut på, hva man ønsker å oppnå med den og mulige utfall og konsekvenser. Og pasienten skal være delaktig i beslutningen, sier Lysdahl.

Ved å gi pasienten anledning til å delta i beslutningen viser man respekt for pasientenes selvbestemmelsesrett.

– Men det er noe annet enn den ”bestillermentaliteten” vi ser mer av nå, sier Lysdahl.

Mange pasienter forventer røntgenundersøkelser når de kommer til legen. De har kanskje lest om andre i samme situasjon eller hørt om naboen som fikk røntgenundersøkelser, og bruker dette som argumentasjon overfor sin lege.

Selv om legen kanskje ikke mener det er nødvendig, kan det være lett å gi etter for presset.

Vanskelig rolle

– Det er jo veldig vanskelig for allmennlegen som skal være pasienten advokat, samtidig som de skal ivareta samfunnets behov for å prioritere og forvalte helseressursene på en forsvarlig måte, sier Lysdahl.

Hun mener mange i helsevesenet opplever denne konflikten.

I stedet for å ta diskusjonen med pasienten om hvorvidt det er nødvendig eller ikke, kan det være enklere å sende pasienten videre til en eventuell røntgenundersøkelse.

Og er legen samtidig usikker på sin egen evne til å stille rett diagnose, kan det være lett å sende pasienten videre – for sikkerhets skyld.

Risiko versus nytte

Dette er ikke uproblematisk. For pasientene innebærer strålingen en helsemessig risiko som mange ikke er klar over eller tenker på.

Denne risikoen er liten hvis nytten av undersøkelsen er stor, men er ikke ubetydelig hvis nytten er null.

– Det er studier som viser at legene ikke er klar over helserisikoen ved stråling, sier Lysdahl og hun tror mange av de som henviser til røntgen ikke legger stor vekt på dette.

Kostbart

Et annet problem er at røntgenundersøkelser er kostbart, og de belaster helsebudsjettene med stadig økende utgifter.

En del av økningen er legitim og skyldes rett og slett at teknologien har blitt bedre. Det er mulig å se ting man ikke kunne se før, og bruksområdene øker.

Likevel tror Lysdahl at noe av økningen er unødvendig og burde vært unngått.

– Hvis man hadde klart å redusere det man må anta er unødvendig så ville man kunne bruke de sparte ressursene bedre andre steder i helsevesenet, sier hun.

Ingen markedsvare

I et samfunn som blir stadig mer forbrukerrettet mener Lysdahl det er viktig at røntgen ikke blir en markedsvare som kan kjøpes fritt, uten hensyn til nytteverdi.

Pasientenes ønsker og behov skal høres, men det er helsepersonellet som må bestemme om røntgen skal brukes eller ikke.

– Man kan ikke si til pasienten ”hvis du ønsker det, så får du gjøre det på eget ansvar”. Da abdiserer vi som helsepersonell. Dette er vårt ansvar, sier Lysdahl.
 

Referanse

B Hofmann og K B Lysdahl: Moral principles and medical practice: the role of patient autonomy in the extensive use of radiological services. Journal of Medical Ethics