Kroppsbildet hos en anorektiker varierer overraskende mye. Noen kan føle seg overvektige i det ene øyeblikket, og tynne i det neste. Dette må behandlingen ta hensyn til, mener forskere.
• Anoreksi (anorexia nervosa) er en sjelden, men svært alvorlig tilstand som kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig (15 prosent under normalvekt), og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. • Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. • Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at de har en vekt langt under normalen. • Det er vanlig å benekte både at man er undervektig og de medisinske konsekvensene av tilstanden. • Noen personer med anoreksi kan, slik som ved bulimi, kaste opp maten etter at de har spist. • Ferske tall fra 30 europeiske land viser at 0,5 prosent av alle 14-17-åringer er rammet. Ni av ti som får anoreksi er jenter.
Bakgrunn:
Prosjektet er gjennomført ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt med finansiering fra Program for psykisk helse.
Forstyrrelse i oppfatningen av egen kropp er et av de vanligste kjennetegnene på anoreksi. Tidligere forskning har tatt utgangspunkt i at pasienter med anoreksi har et relativt stabilt kroppsbilde.
– Man har tenkt at forstyrret kroppsbilde er noe en pasient har eller ikke har. Men denne undersøkelsen viser at pasientenes kroppsbilde kan variere opptil flere ganger per dag, forteller Ester Espeset.
I doktorgradsarbeidet sitt har hun analysert dybdeintervjuer av 32 kvinner i alderen 20–35 år som hadde eller nylig hadde hatt en alvorlig anoreksidiagnose.
Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om hvordan pasienter med anoreksi selv opplever og forstår fenomenet forstyrret kroppsbilde.
Pasientens opplevelse viktig
Arne Holte er assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Han har vært hovedveileder for Espeset. Han mener metodene for å forebygge og behandle anoreksi ikke er gode nok.
– En viktig forklaring på det er at vi ikke har hatt god nok forståelse for eller kunnskap om de psykologiske mekanismene som opptrer ved anoreksi.
– Når vi skal behandle eller forebygge, må vi i tillegg til den kliniske vurderingen også ta utgangspunkt i pasientens egen opplevelse. Likevel er det påfallende få studier som ser anoreksi fra pasientens perspektiv, sier han.
Resultatene fra Espesets forskning viser at de psykologiske mekanismene bak anoreksi er langt mer sammensatt enn det forskere og behandlere har vært klar over. Funnene peker på et komplekst fenomen som involverer en rekke psykologiske prosesser, ifølge Espeset.
– Vi finner at det er stor variasjon i hvordan pasientene selv oppfatter egen kropp, om de selv erkjenner at de er undervektige eller benekter dette, og om kroppsbildet er stabilt over tid eller om det varierer, sier hun.
Føler seg tynn og tykk
Noen anorektikere vil prøve den største buksa i butikken fordi de tror det er den som vil passe. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Undersøkelsen viser at kroppsbilde er et dynamisk fenomen som kan endres avhengig av situasjon og sammenheng. Det ser imidlertid ut til å være ganske stor variasjon i hvor ustabile kroppsbilder pasientene har.
Mens noen pasienter har en ganske stabil opplevelse av egen kropp, kan andre oppleve at de i det ene øyeblikket er tynne, i det andre overvektige.
– Mange kvinner med anoreksi ser ut til å ha en grunnleggende usikkerhet om sitt faktiske utseende. Dermed blir de ekstremt sensitive overfor mulige trusler mot eget kroppsbilde og reagerer på dette med endringer i kroppsbildet. De misforstår og feiltolker i stor grad informasjon om egen kropp, forklarer Espeset.
Vrangforestillinger
I studien skiller forskerne mellom ulike typer kroppsbildeforstyrrelser. Av disse er vrangforestillinger den mest alvorlige. Disse pasientene er overbevist om at de er store eller overvektige.
Et vanlig utsagn var «Jeg vet jo hva vekta viser, men jeg klarer ikke selv å forstå at jeg er undervektig. Jeg ser bare at jeg er tykk».
– Funnene kan kaste lys over det faktum at mange pasienter med anoreksi er ambivalente til behandling. Det er vanskelig å søke hjelp til å legge på seg hvis man selv er helt overbevist om at man er overvektig, påpeker Espeset.
Annonse
På den andre siden viser undersøkelsen at slett ikke alle pasienter med anoreksi opplever at kroppen er fet. Noen er fullt klar over at de er undervektige.
Aha-oppelvelse
Ester Espeset. (Foto: Lene Solbakken)
Funnene antyder også at det er en nær sammenheng mellom emosjonelle opplevelser og kroppsbilde. Når disse kvinnene er triste eller redde, opplever de seg ofte som feite, mens de kan ha et helt greit bilde av egen kropp når de er glade.
En anorektiker kan også være enig i at hun er undervektig når hun snakker med legen, for så å være fullstendig overbevist om at hun er overvektig når hun i det neste øyeblikket skal spise.
Espeset mener studien gir nyttig informasjon om hva man bør kartlegge og snakke med pasientene om. Den viser også at pasienter med ulike typer kroppsbildeforstyrrelser kan ha nytte av ulike behandlingsstrategier.
– For eksempel vil en pasient som ser at hun er undervektig, være mer motivert for behandling enn en pasient som opplever seg som stor eller tykk, utdyper hun.
– Studien gir en helt ny forståelse av anorektikerens kroppsbildeforstyrrelse, og mange klinikere vil nok få en aha-opplevelse. Flere vil nok nikke gjenkjennende, men det er ikke noe de har vært bevisst på i behandlingen, sier Holte.
