Lett på foten er man kanskje ikke under behandling, men tester dokumenterer at utstyret øker blodsirkulasjonen i beina. (Foto: Otivio)

Støvel kan gi eldre bedre blodsirkulasjon

Nå skal den prøves ut på sykehjem.

Om prosjektet

«Brukerstyrt utvikling og utprøving av ny teknologi for å redusere plager som skyldes redusert blodsirkulasjon i beina hos eldre pasienter.»

Prosjekteier og prosjektansvarlig: Lørenskog sykehjem

Prosjektpartnere: Otivio AS, Akershus universitetssykehus, Utviklingssenter for sykehjem i Oslo, Østfold, Hedmark og Oppland

Regionale forskningsfond Hovedstaden har bidratt med 5,3 millioner kroner til prosjektet, som avsluttes sommeren 2016.

Mange eldre pleietrengende opplever helseplager som følge av svekket blodsirkulasjon i beina. Det dreier seg blant annet om smerter, dårligere hudkvalitet og sår som heles sakte – og dermed også til sjuende og sist om redusert livskvalitet.

Nyutviklet norsk medisinsk teknologi gir imidlertid håp om at plagene kan lindres. I tett samarbeid med Lørenskog sykehjem og Akershus universitetssykehus har selskapet Otivio utviklet en lovende innretning som det neste året skal gjennom omfattende utprøving på sykehjem.

Av utseende minner utstyret kanskje mest om en brautende slalåmstøvel fra jappetiden, men skinnet kan som kjent bedra. I motsetning til støvler flest byr denne nemlig på et pulserende undertrykk som masserer pasientens fot for å stimulere blodsirkulasjonen.

40 prosent økning i blodsirkulasjon

«Sirkulasjonsstøvelen» ble først testet på friske mennesker. Ultralyd av blodgjennomstrømningen i de store blodårene bak i knehasene og lysken påviste ingen effekt, men da tilsvarende målinger ble gjort i de små blodårene i foten, ble det registrert økning i blodsirkulasjonen på opp mot 40 prosent.

– Det er i grunnen ganske logisk at denne typen behandling ikke gir effekter vi kan måle i de store kretsløpene i kroppen, men derimot i det lokale årenettet i beina, sier Börje Bjelke, professor i geriatri ved Akershus universitetssykehus.

– Det er akkurat som med trafikken inn mot Oslo; det kan være vanskelig å oppdage endringer i flyten på motorveiene, men atskillig lettere å konstatere økt bevegelse på de små sideveiene, legger han til.

Bjelke, som er spesialist på eldrehelse, synes det er viktig å se mer på denne typen behandling i en tid der eldre pasienter gjerne døyver bivirkningene av én medisin med å ta en annen:

– Dette er en rent fysikalsk behandling uten medikamenter, og dermed snakker vi heller ikke om noen form for bivirkninger.

Utstyret Otivio utvikler består av en støvel med et pulserende undertrykk som masserer beina. (Foto: (Illustrasjon: Otivio))

Sykehjem i førersetet

Kommunehelsetjeneste og utviklere av medisinsk teknologi har vanligvis ikke så mye med hverandre å gjøre. I utviklingen av sirkulasjonsstøvelen har imidlertid tett samarbeid mellom Otivio og Lørenskog sykehjem vært en nøkkelfaktor.

– Jeg vil faktisk karakterisere det som en liten solskinnshistorie, sier Kari Os. Hun er FoU-leder ved Lørenskog sykehjem, som har status som utviklingssenter for sykehjem i Akershus.

– Otivio hadde ideen og teknologien og var i gang med utvikling av en prototype, men manglet partnere for å få testet utstyret. De tok kontakt med oss, og vi kunne være behjelpelige med å sy sammen et opplegg slik at man fikk testet utstyret i en reell sykehjemshverdag med de riktige pasientene, forteller hun.

Med Lørenskog sykehjem som prosjektleder, søkte partnerne om forskningsmidler fra Regionale forskningsfond Hovedstaden og fikk 5,3 millioner kroner for å videreutvikle teknologien og teste den ut i stor skala på sykehjem i Akershus.

Testing av testen

Etter at det var fastslått at behandlingen hadde effekt på friske forsøkspersoner, var neste skritt å designe et forsøksopplegg for gjennomføring på sykehjem. Siv Linnerud, sykepleier i forsknings- og utviklingsarbeid ved Lørenskog sykehjem, har vært ansvarlig for den biten.

– Så langt har én pasient brukt utstyret over en viss tid og gitt uttrykk for at han har mindre smerter i beina, uten at vi skal legge altfor stor vekt på det. Det viktigste i denne fasen var rett og slett å finne ut hvordan vi skulle gjennomføre mer omfattende forsøk, sier Linnerud.

Basert på prøving og feiling er det nå utviklet utstyr som er lett å ta av og på, som ikke krever akrobatiske krumspring pasientene ikke har førlighet til og som ansatte ved sykehjemmet både forstår og kan håndtere greit.

Kari Os og Siv Linnerud har ansvaret for omfattende testing av «sirkulasjonsstøvelen» på sykehjem på Østlandet det neste året. (Foto: Berit Skjerve)

Det neste året skal en rekke sykehjemspasienter ikle seg støvelen 90 minutter daglig i seks uker hver.

– Vi har gjennomført et opplæringsopplegg med små grupper av ansatte, slik at de både forstår utstyret og er trygge på bruken av det. Det er en forutsetning for at vi skal kunne få data som er til å stole på, sier Linnerud, og får full støtte av Kari Os:

– Jeg har sett mange eksempler på at forskere legger opp til urealistiske prosjekter som hverken tar hensyn til ressursene på et sykehjem eller til hvilken kompetanse personalet har. Det kan for eksempel være lagt opp til at de ansatte skal gjennomføre avansert datainnsamling ved hjelp av en rekke ulike måleverktøy, og i en hektisk hverdag går det rett og slett ikke.

Komplekse krav til kommunehelsetjenesten

Gjennom innføringen av samhandlingsreformen i 2012 fikk Kommune-Norge ikke bare større ansvar for forebyggende helsetiltak, men har også overtatt flere kompetansekrevende oppgaver fra sykehusene.

Et mye omtalt resultat av reformen er at eldre pasienter skrives raskere ut fra sykehus – eller at terskelen for innleggelse blir høyere – og at sykehjem eller hjemmetjeneste får større medisinsk ansvar.

– Pasientstrømmen skrus fra sykehussektoren til kommunehelsetjenesten, som får ansvaret for mer kompleks medisinsk behandling og skal håndtere mer avansert medisinsk utstyr. Forskning og utvikling har tradisjonelt ikke vært kjerneoppgaver for kommunehelsetjenesten, men for å sikre at kompetanse og utstyr tilpasses den virkeligheten vi lever i, er det viktig at forskningen også følger pasientstrømmen, sier Os.

Lørenskog sykehjem har status som utviklingssenter for sykehjem i Akershus og skal være en pådriver for kvalitets- og kompetanseutvikling for 58 sykehjem i fylket. Det er 40 utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjeneste i landet, og Os tror disse kommer til å spille en nøkkelrolle i utviklingen av kommunehelsetjenesten fremover.

– Jeg tror det er viktig at det finnes ansatte i kommunehelsetjenesten som har en fot innenfor både helsesektoren og forskningsverdenen og kan fungere som bindeledd mellom disse. Det kan også bidra til at kommunehelsetjenesten blir flinkere til å se at det kan finnes nye teknologiske løsninger på utfordringer man har sett seg blinde på, sier hun.

Fruktbart fellesskap

For Otivio, som har eierskap til teknologien som nå testes ut i stor skala, har samarbeidet vært fruktbart på flere måter.

– Samarbeidet med sykehuset var viktig for å få gjort fysiologiske målinger, slik at vi kunne dokumentere effekten av utstyret, sier administrerende direktør Iacob Mathiesen i Otivio.

– Samarbeidet med Lørenskog sykehjem og utviklingssenteret har gitt oss viktige innspill fra et brukerperspektiv. De har samlet data som vi har brukt for å forbedre utstyret og til å få de godkjenningene som er nødvendige.

Professor Bjelke mener det private næringslivet og selskaper som Otivio kommer til å få en stadig viktigere rolle i utviklingen av ny medisinsk teknologi – også i Norge.

– Norge har en inngrodd skepsis til private innovatører som er nokså unik i internasjonal sammenheng. For meg er det åpenbart at etter hvert som mer forskning flyttes ut i kommunehelsetjenesten, må mye av innovasjonen i helsesektoren nødvendigvis skje i samarbeid med private innovatører, sier han.

Powered by Labrador CMS