– Jeg var forbauset over at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene fortsatt henger så hardt igjen blant leger som yrkesgruppe, sier Ragnhild Røhme Fjærtoft.

I forrige uke disputerte hun for doktorgraden ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Fjærtofts forskning viser at mannlige leger oftere har bistilling enn kvinnelige leger. En bistilling er en deltidsstilling som kommer i tillegg til en hovedstilling. Mange universitetsansatte leger har akademiske stilling, for eksempel som professor, som bistilling i tillegg til klinisk hovedstilling.

Det framgår også at de mennene som har hovedstilling ved et offentlig sykehus, velger en bistilling i det private oftere enn kvinner.

Omfatter 23 000 leger

Dataene Fjærtoft har som utgangspunkt, er såkalte registerdata fra tidsrommet 1999–2007, hentet fra helsepersonellregisteret og arbeidstakerregisteret.

De omfatter rundt 23 000 leger, som er 80 prosent av alle praktiserende leger i alderen 27–70 år og gir informasjon om kjønn, alder, bosted, arbeidsplass og antall stillinger.

Fjærtoft deler legene inn i to grupper: De som har hovedstilling ved offentlig sykehus og de som ikke har hovedstilling på offentlig sykehus.

Blant leger med hovedstilling på sykehus, viser forskningen hennes at mannlige leger har en langt større sannsynlighet enn kvinnelige leger for å velge bistilling, enten som ansatt i privat sektor eller i egen praksis.

– Det kan se ut som om det private og det offentlige utfyller hverandre, både faglig og statusmessig. Å jobbe mer betyr mer penger, men kan også gi mer kredibilitet.

– Det signaliserer at riktignok har man privat praksis, men man er da også professor eller overlege. Det viser at man er dyktig, sier Fjærtoft.

Barn ingen hindring – for menn

Fjærtoft har også sett på hvordan legers jobbmønster påvirkes av at de får barn.

– Sannsynligheten for å ta en bistilling reduseres både for kvinnelige og mannlige leger med hovedstilling på sykehus når de får barn.

– Kanskje fordi en stilling på et offentlig sykehus allerede legger beslag på svært mye av tiden deres og innebærer ubekvem arbeidstid. Da blir det vanskelig å jobbe ekstra og samtidig få tid til barna, sier Fjærtoft.

– Det virkelig interessante funnet er imidlertid at mannlige leger uten hovedstilling på sykehus faktisk har økt sannsynlighet for å ha bistillinger, jo flere barn de får. Kvinnelige leger i samme gruppe gjør det motsatte. Jo flere barn de får, jo mindre jobber de, sier Fjærtoft.

Hun har ingen god forklaring på hvorfor det er slik, annet enn at dette også handler om tradisjonelle kjønnsroller – og at mannen tradisjonelt er den som skal bringe flest penger til husholdningen, mens kvinnen tar seg av hjem og barn.

Resultatene viser imidlertid at når legen er gift med en lege og jobber på sykehus, så faller sannsynligheten for å ha bistilling.

– Dette kan ha flere årsaker. Leger jobber tradisjonelt mye og det kan være vanskelig å kombinere to karrierer med bistillinger, spesielt hvis man har barn.

– Årsaken kan også være at det samlede inntekten er såpass høy at de ikke ønsker å ha bistillinger for å tjene mer, sier Fjørtoft.

De eldste i det offentlige

Et annet funn i avhandlingen er at jo eldre leger er når de får autorisasjon, jo lavere er sannsynligheten for at de har bistilling i det private eller i universitets- og høyskolesektoren.

Samtidig er sannsynligheten høyere for at de har bistilling i det offentlige. Dette gjelder leger med hovedstilling på sykehus.

– Hvis vi antar at jo yngre legen er ved autorisasjon, jo flinkere er han eller hun, kan det være grunn til å bekymre seg over om det offentlige er i ferd med å miste de flinkeste legene til det private, sier Fjærtoft.

Psykiatere og deres jobbpreferanser

Fjærtoft har også sett på psykiateres valg av arbeidsplass og delt gruppen inn i de som jobber i Oslo og Akershus og de som jobber i resten av landet.

Det viste seg at lønn har liten betydning for hvem som velger å arbeide i det offentlige i hovedstadsregionen. Kvinnelige psykiatere bosatt utenfor Oslo og Akershus har større sannsynlighet for å jobbe i offentlige institusjoner enn sine mannlige kollegaer.

Fjærtoft mener at selv om lønn ikke er et virkemiddel for å tiltrekke seg psykiatere til det offentlige i hovedstadsregionen, så kan det øke sjansene for å tiltrekke seg fagfolk ellers i landet.

Referanse:

Ragnhild Røhme Fjærtoft: Multiple job holding and Labour decisions among Norwegian Medical doctors, doktorgradsavhandling, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 2014.