EU-kommisjonen forbereder regulering av handelen med helsetjenester i form av et nytt helsedirektiv.

Forskerne Geir Godager og Tor Iversen stiller spørsmålet om liberalisering av handelen med helsetjenester vil påvirke pasientstrømmene mellom Norge og utlandet.

De viser til resultater fra den helseøkonomiske litteraturen, som tyder på at reiseavstand i stor grad påvirker pasientens valg av tilbyder.

- Liten pasientbetaling og relativt korte ventetider i Norge trekker i retning av at få pasienter vil behandles utenlands – også i tiden som kommer.

- At de regionale helseforetakene ikke oppmuntres til å utnytte kostnadsforskjeller mellom tilbydere i utlandet og i Norge, trekker i samme retning, mener forskerne.

Norge berøres av global økonomi

Finansdepartementets perspektivmelding 2009 omhandler utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi, derunder virkninger av globaliseringen av helse- og omsorgssektoren.

Norge påvirkes av den globale økonomiske interaksjonen og handel med tjenester. I helse- og omsorgsmarkedet handler dette om kjøp og salg av behandling, utdanning av helsepersonell, arbeidsmigrasjon, og kunnskapssamarbeid på tvers av landegrensene. 

Helsetjenester er i dag unntatt EUs tjenestedirektiv (Direktiv 2006/123/EF) for handel med tjenester. Andre avtaler som regulerer tjenestehandel er General Agreement on Trade in Services (GATS).

Tor Iversen og Geir Godager fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo har i en ny studie beskrevet omfanget av det internasjonale helsemarkedet.

Studien er basert på tilgjengelig statistikk, i tillegg har forskerne kartlagt reguleringen av handel med helsetjenester med henvisning til GATS og EU/EØS. De har også drøftet om et utvidet EU-direktiv innenfor helsetjenester vil påvirke pasientstrømmene fra Norge til utlandet. 

Handelen vil øke

OECD-statistikk (2007) inneholder tall for import av helsetjenester for 2005. Luxembourg importerer mest helsetjenester med 8,3 prosent av samlede helseutgifter, mens Norge ligger lavt med beskjedne 0,2 prosent. EU-kommisjonen har anslått handel med helsetjenester til å være 1 prosent for EU-landene.

Iversen og Godager mener det er grunn til å tro at Norges utenlandshandel med helsetjenester vil øke.

- Økt mobilitet påvirker Norges import av helsetjenester direkte ved at nordmenn vil trenge helsetjenester i utlandet. Flere vil foretrekke å motta behandling i utlandet framfor i Norge, for eksempel pensjonister som oppholder seg i Spania.

- Andre faktorer er stort spenn i lønnsnivå mellom land, noe som kan gjøre det gunstig å behandle pasienter i et lavkostland med lave lønninger.

- Oppbygging av medisinsk kompetanse og ny teknologi må ha tilgang til tilstrekkelig pasientgrunnlag, større enn det vi finner nasjonalt. Dette kan føre til internasjonalt samarbeid og arbeidsdeling, påpeker forfatterne.

Regulering av handelen

Handelen med tjenester har vært økende etter inngåelse av GATS, men Norge er blant de land som ikke forpliktet seg til å eksponere det innenlandske helsetjenestemarkedet for internasjonal konkurranse.

- Helsetjenester er unntatt EUs tjenestedirektiv. Det er usikkerhet rundt hvilke rettigheter pasienter har til å bli behandlet utenfor hjemlandet med betaling fra sosialforsikringen i hjemlandet, sier Tor Iversen.

- EU-domstolen har imidlertid avsagt rettskjennelser som pålegger EU-land å finansiere behandling i andre EU-land i visse tilfeller. Også EØS-landene blir berørt av prinsippene som er nedfelt, sier Tor Iversen

Hva avgjør behandling i utlandet

Iversen og Godager har konsentrert seg om to former for handel:

1) Tilbud over grensen:

Ved levering av helsetjenester kan helsetjenesteprodusentene og pasienten befinne seg i hvert sitt land. Eksempler er varianter av telemedisin som for eksempel teleradiologi og telekirurgi. Ved slike ”tilbud over grensen” har pasientens reisevillighet ingen begrensning.

For denne typen av handel mener forskerne at potensialet er stort, og at det faktiske omfanget vil avhenge av teknologisk utvikling og motstand fra innenlandske tjenesteytere.

Telemedisinske framskritt kan påvirke produksjonen av norske helsetjenester ved at deler av produksjonen gjøres i land der kostnadene er lavere.

2) Konsum utenlands:

Både såkalt helseturisme og ikke planlagt behandling omfattes av denne kategorien.

Forskerne så nærmere på flere studier og fant at økte valgmuligheter synes å gi en liten reduksjon i ventetid for behandling. Andre studier viste at pasienters reisevillighet er liten i den forstand at man krever en meget stor reduksjon i ventetid for å akseptere lengre reiseavstand.

Ifølge helseøkonomisk teori er forventet effekt av konkurranse på behandlingskvalitet ubestemt. En europeisk studie viser en liten økning i dødelighet ved mer konkurranse.

- En oppsummering av studiene trekker i retning av at folks reisevillighet ikke er særlig stor så lenge størrelsen på egenbetalingen er uavhengig av om behandling skjer i utlandet eller i Norge.

- Dette trekker i retning av at handel med helsetjenester der norske pasienter reiser utenlands, ikke vil bli meget omfattende, sier Iversen.

Viktige forskjeller

Forskerne påpeker at det er viktige forskjeller mellom pasientgrupper. Om pasienten betaler behandlingen selv, vil prisforskjeller være en viktig motivasjon for behandling i utlandet slik vi ser for tannhelsetjenester og kosmetiske operasjoner.

Pasienter som trenger akutt behandling må også ofte behandles her i hjemlandet. Pasienter med kroniske sykdommer som må ha langvarig oppfølging, vil heller ikke være aktuelle for en helhetlig behandling utenlands. Deler av en behandling kan tas i utlandet slik som ved revmatiske sykdommer.

- Den form for behandlingene som er mest velegnet for handel på tvers av landegrensene, er kirurgiske behandlinger der den videre oppfølgingen kan skje hos pasientens lege i Norge. Mange former for ortopedisk kirurgi er velegnet for kjøp fra utlandet, avslutter Iversen som er professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Referanse:

Godager G og Iversen T (2009): Helsetjenester uten grenser? - Om internasjonal handel med helsetjenester og mulige virkninger av internasjonal konkurranse for det norske helsevesenet, utgitt av Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, skriftserie 2009:5.