Det høres ut som drømmestudien for sofagriser. 

Men det er ikke bare én enkelt studie disse forskerne viser til.

I en kommentarartikkel i tidsskriftet Nature Medicine skriver forskergruppen at en rekke store og gode studier de siste årene viser noe annet enn den forskningen helsemyndighetene baserer seg på.

Nye forskningsmetoder har gitt ny kunnskap, slår de fast.

De fleste oppfyller ikke rådene

I dag er anbefalingen:

• å være fysisk aktiv i minst 150 til 300 minutter hver uke med moderat intensitet, som rask gange
• å være fysisk aktiv minst 75 til 150 minutter med høy intensitet, som jogging
• eller en kombinasjon av disse. 

Men mindre treningsdoser kan ha store helsegevinster, skriver forskerne i kommentarartikkelen. Det har kommet fram de siste årene gjennom data fra store, epidemiologiske studier, det vil si studier som er gjort på befolkningsgrupper.

Dette er gode nyheter, mener forskerne. De fleste oppfyller nemlig ikke rådene for fysisk aktivitet. 

Tror rådene føles overveldende

Det kan den norske treningseksperten Ulrik Wisløff bekrefte. Han er professor i fysiologi ved NTNU. 

I Norge er det bare omtrent 40-50 prosent av befolkningen som oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, forteller han.

Han tror rådene føles overveldende og at mange derfor synes det er vanskelig å komme i gang med trening. 

Wisløff er helt enig med forskerne som skriver i Nature at det er på høy tid å endre rådene om fysisk aktivitet. 

– Allerede i 2006 viste vi ved NTNU dette i en stor studie av 60.000 kvinner og menn fra Nord-Trøndelag. Der fant vi ut at 30 minutter per uke er nok for å få et bedre og lengre liv, så fremt man gjør aktiviteten med høy intensitet. 

Studien viste at deltakerne ikke oppnådde like god effekt om de var aktive med moderat til lav intensitet, forteller Wisløff. 

Oppsiktsvekkende nok fant forskerne ut at bare 30 minutter per uke, fordelt fritt – for eksempel 15 minutter to ganger i uken eller fire og et halvt minutt per dag – kunne gi en så stor helseeffekt.

Nye metoder gir bedre kunnskap

Dagens råd om fysisk aktivitet baserer seg på kunnskap fra studier som stort sett er publisert før 2010. Disse er i stor grad basert på data fra spørreskjemaer, skriver forskergruppen bak kommentarartikkelen i Nature.

Spørreskjemaer kan gi upresise data, mener forskerne. De måler ikke små doser av fysisk aktivitet godt. 

For eksempel det å løpe for å rekke en buss. Eller å gjøre husarbeid. 

Med moderne teknologi har forskerne fått nye og bedre måter å måle fysisk aktivitet på, som for eksempel smartklokken. 

4,4 minutter om dagen

Dette kan også Wisløff bekrefte.

Alle dagens råd er basert på befolkningsstudier, der forskere observerer hva folk gjør én eller flere ganger over lang tid.

Deretter følges de opp på ulike måter, for eksempel gjennom helseregistre, for å se hvordan det gikk med dem, forteller han. 

– Dette er forskning som tar enormt mange år å gjennomføre. 

Nå finnes det mer moderne teknologi enn spørreskjemaer.

Wisløff viser for eksempel til en studie fra England i 2022 der forskerne brukte pulsklokker på omtrent 100.000 personer.

Studien viste at de som var fysisk aktive i omtrent 4,4 minutter per dag – altså omtrent 30 minutter per uke – med høy intensitet, fikk et bedre og lenger liv enn dem som var aktive i mange flere minutter per dag, men med lav til moderat intensitet. 

Wisløff vil ikke kaste spørreskjemaene ut av forskningen. 

– Spørreskjemaer trenger slett ikke å være et dårlig måleinstrument i store befolkningsstudier. Men det er bra med flere, uavhengige observasjoner. Kanskje er pulsmålere et mer nøyaktig mål på hvor aktiv og med hvilken intensitet en person trener.

Alt teller!

Ulrik Wisløff og Atefe A. Tari har nylig gitt ut boka «Mikrotrening». Her gir de råd om korte, intensive økter med fysisk aktivitet som kan integreres i hverdagen og gi stor helsegevinst. 

Forskningen viser at korte økte med trening kan gi betydelig redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og en rekke andre livsstilssykdommer. 

– Alt du gjør, teller. Men det er ikke noen tvil lenger om at det å gjennomføre korte økte med høy intensitet er det som gir størst helseeffekt. For de som er i dårlig form kan det være hagearbeid. Andre må ta i litt mer. 

Det som gir størst helsegevinst, er å nå 85 prosent av makspuls, som kan måles med en pulsklokke, forteller Wisløff.

– Dette tilsvarer at man kan snakke i korte setninger, men ikke er i stand til å synge.

Helsedirektoratet vil se på studiene

Da Ulrik Wisløff ble intervjuet om boka «Mikrotrening» i Aftenposten, spurte avisa Helsedirektoratet om forslaget hans om å endre anbefalingene for fysisk aktivitet.

Da svarte divisjonsdirektør Linda Granlund at hun mener de er tydelige på at all fysisk aktivitet teller og at alt er bedre enn ingenting. 

– Men jeg tror kanskje ikke vi har kommunisert det godt nok. Jeg tror nok flere har fått med seg anbefalingene om antall minutter i uken. Det kan vi ta kritikk for, sa Granlund. 

Hun sa også at de er åpne for å se nærmere på de nye studiene.

– Men jeg kan ikke forskuttere at dette fører til nye råd for fysisk aktivitet. Da må det en større jobb til, svarte Granlund.

– Bedre livskvalitet og enorme besparelser

Ulrik Wisløff mener det er viktig at ikke myndighetene ignorerer denne forskningen. Den er minst like robust som det dagens råd baserer seg på, mener han. 

– Den må fram, slik at flere blir fysisk aktive. Det vil føre til bedre livskvalitet og enorme besparelser for samfunnet.

For noen år siden ble rådene for fysisk aktivitet endret. Det anbefalte antallet minutter ble doblet. Rådene gikk fra å være 75 minutter med høy intensitet til 75-150 minutter - og fra å være 150 minutter med moderat intensitet til 150-300 minutter.

Wisløff peker på at da dagens råd kom, var 70 prosent av befolkningen ikke aktiv nok.

– Jeg har liten tro på at å doble rådene til flere timer med trening per uke fører til at noen plutselig blir aktive.

– Det er først og fremst mangel på tid som er årsaken til at folk ikke er fysisk aktive. Nå har vi en løsning på det, sier idrettsprofessoren.

LES OGSÅ

Overraskende studie: Tre minutters økt puls kan forlenge livet ditt

Bare litt mer aktivitet gjorde mye for helsa

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev