– Kom litt for sent ut av døren, slik at du må løpe etter bussen, foreslår forsker som står bak studie som tyder på at økt puls bare noen få ganger om dagen kan redusere risikoen for dødelige sykdommer.

Overraskende studie: Tre minutters økt puls kan forlenge livet ditt

Små aktiviteter i hverdagen, gjort med litt høyere intensitet, kan redusere risikoen for å dø av kreft med opptil 40 prosent og hjerte-kar-sykdommer med opptil 49 prosent, viser ny studie.

Det er ingen overraskelse at trening er sunt, men en ny studie viser hvor lite som skal til for å gjøre en stor forskjell.

Bare tre minutters aktivitet som får pulsen litt opp, kan kraftig redusere risikoen for en tidlig død. Det konkluderer forskere i en studie som nettopp er utgitt i tidsskriftet Nature Medicine.

Og du trenger ikke engang å dra på treningsstudio. Det hjelper å bare gå raskt opp trappen i stedet for å ta heisen eller sette opp tempoet på spaserturen til butikken.

– Det er første gang forskning har vist at bare tre-fire korte utbrudd av fysisk aktivitet kan redusere dødeligheten, forteller Cecilie Thøgersen-Ntoumani, som er professor i fysisk aktivitet og helse ved Syddansk Universitet.

– Det kom som en overraskelse på meg. Jeg trodde det skulle mer til, men studien vår viser altså at tre til fire minutter økt puls om dagen gir store resultater, sier hun.

Halverte dødsfall ved hjerte-kar-sykdommer

I studien tok forskerne i bruk data om over 25.000 personer som ikke trente regelmessig. Datasettet var hentet fra UK Biobank, og alle deltakerne var briter med en gjennomsnittsalder på omkring 62 år.

De fikk målere på håndledd eller lår som registrerte bevegelser.

Dermed kunne forskerne registrere korte utbrudd av fysisk aktivitet. I studien omtaler de det som VILPA – forkortelse for «Vigorous Intermittent Lifestyle Physical Activity».

Det kunne for eksempel være å gå raskt opp en trapp eller bare å bevege seg i raskt tempo. Alt som kunne få pulsen litt opp i ett til to minutter.

Etter å ha fulgt deltakerne i sju år, kunne forskerne konkludere med at bare tre VILPA-er per dag halverte risikoen for å dø av hjerte-kar-sykdommer.

I tillegg falt den generelle dødeligheten og risikoen for å dø av kreft, med 38–40 prosent sammenlignet med dem som var helt uten VILPA-er.

Studien viste også at risikoen for tidlig død falt i takt med hvor mange VILPA-er deltakerne hadde.

De som scoret høyest, med 11 VILPA-er om dagen, reduserte risikoen for å dø av hjerte-kar-sykdommer med hele 65 prosent. Risikoen for å dø av kreftrelatert sykdom falt med 49 prosent.

Randomisert studie ville gi mer sikre resultater

– Studien gjør rede for noen elegante funn, og det er virkelig gode data om mange mennesker over lang tid, mener Lars Nybo, professor ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.

Men problemet med slike studier, legger Nybo til, er at det er vanskelig å si om det er treningen som gir bedre helse eller om det er omvendt.

– Hvis du for eksempel har et svakt hjerte, føles turen opp trappen tyngre. Det er det gamle spørsmålet om høna eller egget, sier han.

– Hvis man virkelig skulle slå fast hva effekten var, måtte man gjennomført en randomisert studie der en tilfeldig utvalgt gruppe løp opp en trapp fire ganger om dagen, mens en annen lot være, forteller han.

Nybo legger imidlertid til at studien passer godt med tidligere forskning.

– Det er selvfølgelig bra å trene, men for dem som av en eller annen grunn ikke gjør det, så er det alternativer man kan man bruke hverdagen, sier han.

– Det er ganske mange som mener trening er kjedelig, og da er det kanskje enklere å gå en rask tur med hunden eller leke med barna enn å dra på treningssenter. Det kan gi noen av de samme effektene som strukturert trening, sier han.

Kom for sent ut av døren

Og det er nettopp den gruppen mennesker Cecilie Thøgersen-Ntoumani mener studien kan ha betydning for:

– De vanlige retningslinjene sier jo at man bør trene 150 til 300 minutter i uka, men for noen er det ikke realistisk, sier hun.

– Derfor ville det være bra hvis man kunne legge til retningslinjene at VILPA-er kan hjelpe.

Thøgersen-Ntoumani oppfordrer folk til å gjøre det til en del av hverdagen:

– Kom litt for sent ut av døren, så du må løpe etter bussen, foreslår hun.

– Bygg en snømann, men gjør det så raskt som mulig for å få opp pulsen. Ta kurven i stedet for handlevognen når du handler, eller lek sisten med barna. Alle de tingene du likevel må gjøre i hverdagen, kan være veldig sunt hvis du bare gjør det litt raskere.

Referanse:

Emmanuel Stamatakis, Cecilie Thøgersen-Ntoumani mfl.: Association of wearable device-measured vigorous intermittent lifestyle physical activity with mortality. Nature Medicine, 2022. DOI: 10.1038/s41591-022-02100-x

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS