Ifølge tall fra OECD bruker vi i Norge nesten dobbelt så mye på helse per innbygger som i Finland. Dette kan langt på vei forklares ut ifra høyt lønnsnivå i Norge, flere sykehusansatte, og feil i tallgrunnlaget.
Tall fra OECD viser at Norge bruker mer enn 30 prosent mer enn de nordiske landene på helseutgifter per innbygger, og hele 47 prosent mer per innbygger enn Finland.
Samtidig viser tallene fra OECD at Finland scorer lavere på spedbarnsdødelighet og har høyere overlevelse ved brystkreft enn det vi har i Norge.
Puslespill av variabler
En nærliggende tanke er at vi i Norge får mindre igjen for helseutgiftene enn det de gjør i Finland. Men ser vi nærmere på sammenligningsgrunnlaget så er ikke regnestykket så enkelt.
En som har interessert seg for dette er helseøkonom Hans Olav Melberg ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
Ved å studere internasjonal litteratur og se nærmere på noen mulige forklaringsvariabler har Melberg funnet de mest sannsynlige faktorene for å forklare forskjellene i helseutgiftene.
– De mest sannsynlige forklaringsvariablene – lønn, bemanning, feil i tallgrunnlag – identifiserer så mye som 80–90 prosent av forskjellen mellom Norge og Finland, påpeker Melberg.
Forskjeller i lønn
Generelle lønnsforskjeller mellom Norge og Finland er den største forklaringsvariabelen, og utgjør nesten 38 prosent av forskjellen.
I helsesektoren er sykepleierne den største arbeidstagergruppen, og ifølge OECD tjente de norske sykepleierne 50 prosent mer enn sine finske kollegaer i 2005.
Men det er ikke fordi de norske sykepleierne tjente mer enn sine finske kollegaer, sett i forhold til en ansatt i konkurransutsatt sektor. Det er det generelt høye norske lønnsnivået som er avgjørende.
– Lønnsnivået for norske arbeidere er høyere enn i Finland, noe som gjenspeiler at det er høyere levekostnader enn i Finland, opplyser Melberg.
Ulik bemanning i helsesektoren
Ulik bemanning i sykehusene utgjør hele 25 prosent av forskjellen. Det er flere ansatte i sykehussektoren i Norge.
– Dette kan være et resultat av effektivitetsforskjeller, men det kan også være et resultat av en politisk prioritering i Norge om å opprettholde små distriktssykehus, sier Melberg.
Videre har Norge betydelig flere ansatte, målt ved antall årsverk i helsesektoren per innbygger, enn Finland.
– Det er imidlertid Finland som her skiller seg ut med et spesielt lavt antall, og Norge ligger omtrent på samme nivå som Sverige og Danmark, ifølge Melberg.
Annonse
Feil i tallgrunnlag
Den tredje faktoren; misvisende tallgrunnlag, er vanskelig å kvantifisere.
Tall fra langtidspleien indikerer at misvisende tallgrunnlag kan forklare mellom 20 og 30 prosent av forskjellene.
– I Norge fører vi mer av utgifter til sykehjem og hjelp til eldre som helseutgifter, mens for eksempel Finland i større grad fører dette som sosialutgifter, forklarer Melberg.
Et annet eksempel er Danmark som ikke oppgir kostnader til langtidssykepleie i sin helsestatistikk.
Et annet eksempel fra Norge er behandling av narkomane som i 2003 ble flyttet fra sosialutgifter til helseutgiftene. Dette økte helseutgiftene med over en milliard kroner – penger som tidligere ble ført på sosialbudsjettet.
Forskjeller
Eksemplene viser at ulikheter i målegrunnlaget gjør at OECD tallene ikke er direkte sammenlignbare i den hensikt å peke ut et helsevesen som er betre enn et annet. Det kan virke som OECD tallene overdriver de virkelige forskjellene.
Også ifølge en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet er behandling av narkomane og døende, og utgifter til psykiatrisk sykepleie og pleiehjem, helseutgifter som bidrar til å dra opp de norske helseutgiftene.
– Disse helseutgiftene blir ikke fanget opp i de innarbeide helseindikatorene, noe som gjør at det ser ut til at vi i Norge bruker mer penger til helse og får mindre igjen enn andre land, påpeker Melberg.
En faktor som også spiller inn er politiske prioriteringer. Norge er et rikt land som kanskje vil ha lettere for å sette i gang dyre behandlingsmetoder som gir få målbare resultater, enn det et land med få ressurser ville gjort.
– Et lands politiske prioriteringer gjenspeiles også i OECD-statistikken, som for eksempel ved at vi i Norge vil opprettholde distriktssykehus, avslutter Melberg.
