Norske leger tar heller pasientens parti enn å forholde seg til retningslinjer fra myndighetene. Løsningen kan være å begrense friheten, tror norsk forsker.
Pasientenes rettigheter og innflytelse har blitt stadig sterkere.
Den norske helsesektoren er stadig mer avhengig av fastlegens portvaktrolle for å sikre at ressursene i helsevesenet blir brukt på en rettferdig og effektiv måte.
I Samhandlingsreformen er et av målene at færre pasienter skal henvises fra allmennlegetjenesten til spesialisthelsetjenesten.
Et annet eksempel er den pågående sykemeldingsdebatten hvor regjeringens ekspertutvalg nylig fremmet et forslag som innebærer at allmennlegene må stramme grepet.
Nasjonale kliniske retningslinjer skal også sørge for at legene tenker på fellesskapet og ikke bare enkeltpasientene.
Samtidig har pasientenes rettigheter og innflytelse blitt stadig sterkere gjennom ulike reformer.
– Fastlegene føler ofte at de kommer i en skvis, men ender gjerne opp med å ta pasientenes parti, ifølge Benedicte Carlsen som er forsker ved Rokkansenteret i Bergen.
Mer skeptiske i Norge
– Det ligger ingenting i organiseringen av allmennlegetjenesten i Norge som tilsier at legene skulle være spesielt opptatt av å utføre portvaktjobben. De har ikke økonomisk ansvar for verken sykefraværet, bruk av spesialisthelsetjenester eller blåresept.
– Det er tredjepart som betaler. Legenes lønn er derimot avhengig av fornøyde pasienter, påpeker hun.
Carlsen har i flere år forsket på allmennlegenes portvaktrolle, blant annet med støtte fra Program for helse- og omsorgstjenester.
De norske og danske allmennlegene har på mange områder de samme holdningene til å følge retningslinjer. De viktigste forskjellene ser ut til å være knyttet til økonomi.
– Norske leger var gjennomgående skeptiske til retningslinjer som omfattet økonomiske hensyn. De danske legene mente det i mye større grad var nødvendig og legitimt å inkludere økonomiske hensyn i retningslinjer.
– De var også litt mindre opptatt av alliansen med pasienten og å oppfylle den enkelte pasients ønsker, forteller Carlsen.
Må kunne bruke skjønn
En mulig forklaring på dette funnet kan ifølge forskeren være den historiske utviklingen av fastlegeordningen i Norge og Danmark. Rasjonerende retningslinjer og standardisering av praksis har lenge vært en del av de danske fastlegenes hverdag.
I Norge har slike tiltak derimot nylig blitt introdusert.
– I et slikt perspektiv kan de norske legenes skepsis være knyttet til signaler om mer overvåking og standardisering av praksis, forklarer Carlsen.
I en av studiene har hun spurt legene om hva de mener er gode retningslinjer. Svaret fra legene er at de må kunne ta hensyn til den enkelte pasient for å kunne gi god behandling.
Annonse
De har også behov for å kunne bruke skjønn og opprettholde sin profesjonelle autonomi.
Hvor stor frihet?
Norske leger vil ikke la seg styre av økonomiske retninglinjer, ifølge forsker Benedicte Carlsen.
Carlsen mener norske myndigheter må gjøre en avveining over hvor fri de norske legene skal være.
– Kanskje er det er på tide å stramme inn tøylene og følge opp retningslinjene med kontroller, slik de har gjort i Danmark. Der risikerer legene å bli kalt inn til en komité som består av fagfeller, dersom praksisen deres avviker sterkt fra retningslinjene, forteller hun.
– Jeg tror også at forslaget fra regjeringens ekspertutvalg som innebærer mer overvåking og sanksjoner når det gjelder sykemelding, vil kunne bidra til at myndighetene bedre kan styre ressursbruken, legger hun til.
