Stress, reproduksjon, osteoporose, kreftforebygging og overvekt. Det er stikkord for noen av de 17 kvinnehelseprosjektene som har fått støtte fra det svenske Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS).

– Med tanke på at FAS er et ganske lite råd som har et samlet budsjett på 400 millioner svenske kroner i året, er 90 millioner ganske mye penger å fordele over bare 17 prosjekter, påpeker Inger Jonsson, forskningssekretær i FAS.

Prosjektene ble innvilget i mars i år og kom gjennom nåløyet i en konkurranse med til sammen 135 prosjektsøknader.

– Prosjektene som ble valgt ut, representerer godt temaene i den samlede mengden prosjekter som søkte støtte.

– Veldig mange dreide seg om kvinnespesifikke, kroppslige helseproblemer. Reproduksjon og fertilitet, og kvinnespesifikke, psykiske problemer gikk også igjen, forteller Jonsson.

Sprer forskningen

Hun var en av deltagerne på Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse i Oslo 17. september.

Det samme var Mari Nes, avdelingsdirektør ved Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd. Hun skulle gjerne sett at også norske myndigheter lot pengene drysse over kvinnehelseforskning.

– Bevilger man så mye midler til et forskningsfelt, er det med mål om å løfte feltet betraktelig. Det medfører at mange forskere hører om midlene, og at søknadene dermed blir flere og bedre. Forskningsaktiviteten øker og til slutt vil vi sitte igjen med mer kunnskap, oppsummerer Nes.

Kvinnehelse er ikke et eget forskningsprogram i Norges forskningsråd, noe Nes mener er den beste løsningen med dagens bevilgning på sju millioner i året.

– Tematisk sett er kvinnehelse svært bredt og handler om alt fra det mentale til muskler, kreft, vold mot kvinner og reproduktiv helse. Denne bredden, og en liten øremerket pott, gjør det uhensiktsmessig å plassere kvinnehelse i et eget program.

Og uansett er det både nødvendig og ønskelig å integrere kjønnsperspektiver og kvinnehelseproblematikk i alle eksisterende helseforskningsprogrammer, understreker avdelingsdirektøren.

– Det er også viktig å være klar over at vi finansierer kvinnehelseprosjekter for et langt høyere beløp enn sju millioner kroner årlig, både gjennom helseforskningsprogrammene og frittstående prosjekter, påpeker hun.

Bred og åpen utlysning

Ifølge Jonsson fulgte det svært få retningslinjer med for hvordan den store pengesummen skulle brukes. FAS arrangerte derfor et seminar med ulike aktører innen feltet for å finne den beste strategien.

Resultatet ble at det ikke skulle knyttes noe krav om kjønnsperspektiv til forskningen, men at det skulle dreie seg om kvinners helse generelt. Utlysningen skulle også være åpen og rette seg mot enkeltprosjekter.

– Ved å åpne for flere prosjekter, får vi også involvert flere forskere og utvider dermed forskningsmiljøet. Men samtidig kan ikke en så åpen og bred utlysningsprosess oppfylle noen veldig konkret målsetting.

Forskningen vil imidlertid være et bidrag til alle spørsmålene rundt kvinner og helse, påpeker Jonsson.

– Mer psykisk helse

I dag er brystkreft og osteoporose to av de vanligste forskningsområdene innenfor kvinnehelse. Nes mener kvinners mentale helse er noe som spesielt bør settes på kartet framover.

– En utredning som Forskningsrådet utarbeidet i 2005, påpeker at det kjønnsspesifikke perspektivet er nærmest fraværende i forskningen på psykisk helse.

– I mellomtiden har vi fått en ny programplan på psykisk helse så det kan ha skjedd forbedringer, men det er nok fortsatt mye å ta tak i, tror Nes.