Nå ser vi det igjen: Avisoppslag med fete typer slår fast at hjerteproblemer er vanskelig å oppdage hos kvinner og at de må tas hånd om på annen måte enn hos menn.

Dette har vært kjent i årevis – er det noen der ute som gjør noe med det?

Ja. Berit Schei ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin gjør noe med det. Og hun har holdt på lenge.

Feiltolket og feilbehandlet

Kvinner har blitt misforstått, feiltolket og feilbehandlet av leger i årtier. En forklaring skal være at medisinsk forskning er mest konsentrert om menn.

Det sies at til og med forsøksrotter helst skal være av hannkjønn - det er visst ett eller annet med hormonspeilet….

Slikt undrer jeg meg over på veg til Institutt for samfunnsforskning ved NTNU og landets første professor i kvinnemedisin, Berit Schei. Foranledningen er en forsinket gratulasjon med Evangprisen 2008.

Prisen som bærer tidligere helseminister Karl Evangs navn, utdeles årlig, til den som gjør viktig arbeid for folkehelsa og for bedring av sosiale forhold. Schei fikk den for årelang innsats i arbeidet med tiltak som kan forebygge og hindre vold mot kvinner og barn.

Fanesaken har hele tiden vært å få integrert kvinneperspektivet i alt helsearbeid.

Pioner for krisesentre

Engasjementet startet tidlig. Schei var blant de første som sto på for å få opprettet krisesentre her til lands.

Hun har stilt opp på krisesenter som vanlig vakt, på frivillig og ulønnet basis. Nå har hun trappet ned, men strekker fortsatt ut en hjelpende hånd om det behøves.

- Hvordan startet det hele?

- Ganske tilfeldig, som så mye annet her i verden. Grunnlaget ble lagt gjennom kvinnepolitisk arbeid i de radikale 70-åra. Jeg ble ferdig utdannet lege i 1979. Allerede på det første sykehuset jeg jobbet reagerte jeg på viktige forhold innen medisinsk behandling av kvinner.

- Verst var det å se dårlig mottakelse og behandling av voldsofre. Det var trangen til å endre dette som førte til at jeg spesialiserte meg innen gynekologi.

Voldtektsmottak

Schei ble ferdig utdannet gynekolog i 1986 og ble en drivkraft for å få opprettet voldtektsmottak ved St. Olavs Hospital. I dag er hun leder av voldtektsmottaket. Arbeidet ble lagt merke til langt utenfor landets grenser.

Da Rikshospitalet i København skulle etablere sitt voldtektsmottak, hyret de Berit Schei til å lede arbeidet.

Hun har også bistått med å bygge opp mottak i Canada og hatt flere oppdrag for WHO, blant annet i arbeid for traumatiserte kvinner i krigssituasjoner.

Hun tok den første medisinske doktorgraden i Norge om helsekonsekvenser av vold mot kvinner.

Avhandlingen handlet om kvinner i voldelige ekteskap og bar navnet ”Trapped in painful love”.

Katastrofale følger

Schei ble landets første professor i kvinnemedisin. Hun opplevde etter hvert at gynekologi ble for snevert:

- Kvinnemedisin er et mye bredere felt, som omfatter alt fra diagnostisering av sykdommer til behandling og dosering av medikamenter.

- Men er det nødvendig å skille ut kvinnemedisin som eget fagfelt?

- Jeg mener kvinneperspektivet må inn i alt helsearbeid. Vi trenger både å heve statusen av og forståelsen for kvinners helse. Det er viktig for å få til en behandling som er bedre tilpasset kvinner.

- Tradisjonelt har medisinsk forskning og behandling vært basert på menn.Forskningsresultatene er blitt forsøkt overført til kvinner, til tross for at kvinner er fysiologisk, psykologisk, sosiologisk og biokjemisk forskjellig fra menn.

- Resultatet har i mange tilfeller vært katastrofalt, slår professoren fast. - Et eksempel er hjerte- og karsykdommer, som arter seg forskjellig og har forskjellige symptomer hos kvinner og menn. Manglende kunnskap har ført til at kvinner er blitt underdiagnostisert og fått medikamenter som har vært dårlig tilpasset.

Overgrep, fødselsangst, hjertesykdommer…

Schei arbeider hardt både innen undervisning og forskning for å bøte på dette misforholdet. Hun er henholdsvis leder og veileder for en rekke prosjekter: fødselsangst, hindring av skader under fødsel, hindre unødige inngrep under fødsel, for å nevne noen.

To av hennes stipendiater arbeider med senkonsekvenser av overgrep. Ett prosjekt studerer årsaker til den hyppige forekomsten av brudd hos kvinner etter overgangsalderen.

- Mange prosjekter tar utgangspunkt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). 

Ett doktorgradsarbeid handler om hjertesykdommer hos kvinner. Dessuten er Institutt for samfunnsmedisin deltaker i et svært EU-prosjekt som studererer årsaker til fødselsangst og hvordan tidligere overgrep virker inn på fødselen.

Prosjektnavnet forkortes til BIDENS, fordi landene som deltar er Belgia, Island, Danmark, Estland, Norge og Sverige. Forkortelsen er også navnet på en liten blomst.

Designerklær i gynekologstolen

Schei har hendene fulle, og vel så det, men har lenge drømt om å designe et eget plagg som kvinner kan bruke ved den gynekologiske undersøkelsen.

- Det skulle være både funksjonelt og se pent ut. Gynekologiske undersøkelser vil vel alltid føles mer og mindre ubehagelige. Men et pent og tildekkende plagg ville kanskje gjøre opplevelsen litt mindre ekkel?