- Å kjøpslå med egne verdier i arbeidslivet er en kroppsliggjøring av et strukturproblem, sier Ole Jacob Thomassen fra Høgskolen i Vestfold.

Han mener at dagens samfunn legger opp til at hver enkelt person holdes ansvarlig for å gå på akkord med egne verdier.

Men i studien sin trekker han frem byråkratiske styringsformer som synderne.

Integritet i arbeidsmiljø

I Arbeidsmiljøloven heter det at «arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas».

Integritet i arbeidet vil si at man skal slippe å utføre oppgaver som går mot ens overbevisninger og verdier.

I en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet laget på oppdrag fra Arbeidstilsynet, kommer det fram at rundt hver tredje sykehusansatt sa seg helt eller delvis enig i utsagnet “Jeg opplever at jeg må kjøpslå eller gå på “akkord” med egne verdier i arbeidet”.

Videre fant undersøkelsen en klar sammenheng med psykiske helseplager og krenket integritet.

• Les også: Etiske utfordringer i akuttmottak

Thomassen jobbet tidligere i Arbeidstilsynet. Der oppdaget han at flere av arbeiderne han snakket med opplevde at de ikke fikk gjort jobben sin godt nok etter faglige standarder.

Som en del av forskningen til doktorgraden sin, snakket Thomassen blant annet med psykiatriske sykepleiere. Flere av dem opplevde at de ikke fikk drevet godt nok med miljøterapi. Som resultat brukte de mer medisinering enn det de selv syntes var faglig forsvarlig.

- Sykepleierne sa at hvis de hadde hatt bedre tid til mer og bedre miljøterapi, ville det vært bedre for pasienten, forteller Thomassen.

- Ikke et personlig problem

- Vi har veldig enkelt for å skylde på oss selv når vi opplever utilstrekkelighet. Vi ser rundt oss hvordan personlig endring gir et bedre liv, noe som i veldig stor grad handler om hvilke valg du gjør som enkeltperson, sier Thomassen.

Han tror at å bare fokusere på hva man selv kan gjøre for å mestre følelsen av utilstrekkelighet, vil forsterke problemet.

-  Det er ikke et personlig problem, sier han.

• Les også: Straffes for å skjule kunnskap på jobben

Forskeren mener det er på tide å se vekk fra enkeltpersonene, og heller undersøke strukturene rundt arbeiderne.

- Vi trenger en mer overordnet løsning som beskytter arbeidernes integritet. Man må kunne diskutere premissene for det faglige arbeidet og hvordan organiseringen av dette arbeidet påvirker utførelsen, mener Thomassen.

En historisk endring

Thomassen mener at det er utviklingen av norske system som har ført til arbeidernes følelse av en krenket integritet.

En del av analysen hans har vært å beskrive endringer i organiseringen av velferdsinstitusjonene fra andre verdenskrig frem til i dag.

Ifølge Thomassen har statens systemer gått fra å være kunnskapsstyrte til å være målstyrte.

- Det betyr at når velferdsinstitusjonene skulle bygges opp etter andre verdenskrig, hadde man tillit til at det var de profesjonelle aktørene og fagene som skulle være systemenes grunnlag, forteller han.

Med New Public Management som normen for organisering av offentlige tjenester de to siste tiårene, mener Thomassen at dette har endret seg.

• Les også: Sykepleiernes vanskelige valg

- Men etter hvert må fagpersonene innordne seg byråkratiske og administrative styringsformer. Det jeg prøver å vise er at denne endringen nedfeller seg i enkelte arbeidstakere, i form av en svekket integritet, fortsetter Thomassen.

Fag gir trivsel

Thomassen mener integritet spiller en stor rolle for trivsel på arbeidsplassen.

- I den vestlige verden har vi et veldig fokus på å skape psykologisk mening i arbeidet. Man har en sterk tradisjon for at trivsel i arbeidsplassen henger sammen med at jobben skal føles meningsfull.

Men Thomassen mener det er mulighetene for å utøve faget, det profesjonelle arbeidet, som skaper arbeidstrivsel. Han trekker særlig frem sykepleiere som et eksempel på nettopp det.

- Sykepleiere mener ofte at det viktigste for dem er å være mye til stede hos pasienten. Da kan folk fort tenke at det er fordi omsorgen ligger til grunn for sykepleierfaget.

Men det mener forskeren blir for enkelt.

- Når man bruker mer tid med pasienten får man jo selvsagt gitt mer omsorg. Men hvis man spør sykepleiere hvorfor, handler det også om at mer tid gir bedre kunnskap om pasientens tilstand. Når man er tett på, ser man hvordan for eksempel medisinen virker på pasienten, fastslår Thomassen.

- Trivsel henger sammen med det å få gjort håndverket sitt, avslutter han.

Referanse:

Sørensen, B. Aa. og Grimsmo, A. (2004) Arbeidsmiljø og integritet. [pdf] Arbeidsforskningsinstituttet.