Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: iStockphoto)
Å få en jobb gjennom noen man kjenner er ikke uvanlig - for eksempel ved tips, kontakt med potensiell arbeidsgiver eller anbefaling fra venner. Men hvor viktig er det å kjenne de rette personene og hvordan systemet virker?
Caroline Tovatt ved Linköpings universitet har i sin doktoravhandling undersøkt de uformelle prosessene rundt jobbrekruttering, og hvilke faktorer som gjør at utdannelse, erfaring og kontakter gir uttelling i form av jobb.
Hun intervjuet ulike grupper av arbeidstakere: unge mennesker som jobber i hurtigmatindustrien, høyt utdannete som var overkvalifiserte for jobb i sykepleie eller drosjenæringen, og høyt utdannete som var i jobber de var kvalifisert til.
Tovatt fant at det avgjørende er vår sosiale kapital – hvem vi kjenner og kan få drahjelp fra.
Ulike kontakter i ulike livsfaser
- Akkurat når en kontakt fungerer som en ressurs i jobbsammenheng kommer an på livsfasen, sier Tovatt.
- I ung alder spiller familiebakgrunnen en stor rolle. Bor du i et bra område, går på den rette skolen og har foreldre i jobb og med høy status, får du en lettere start i arbeidsmarkedet.
Et typisk tilfelle er at man blir anbefalt av foreldre, slekt eller venner som gjennom sitt kontaktnett hører om en jobbmulighet, og dermed har man fått en fot innenfor.
Mer problemer med mindre sosial kapital
De som mangler et slikt stabilt sosialt nettverk – for eksempel med mindre ressurssterke foreldre - må derimot slite mer for å komme inn på arbeidsmarkedet.
- Ettersom en stor del av ledige jobber i Sverige ansettes gjennom sosiale nettverk, er det en tendens til at de som er omgitt av mennesker som er arbeidsløse, syke eller førtidspensjonerte har mindre tilgang til sosial kapital, sier Tovatt til Forskning.no.
Caroline Tovatt ved Linköpings universitet. (Foto: Linköpings universitet)
- De ungdommene jeg intervjuet som hadde foreldre, slektninger eller venneforeldre som var etablerte i arbeidsmarkedet hadde det betydelig lettere med å starte som arbeidstaker enn de som manglet disse ressursene. Ungdommer med arbeidsløse foreldre henvendte seg som regel istedet til jevnaldrende venner for å få tak i jobb på uformelt vis.
Senere i livet er det studiekamerater, venner og eks-kolleger som blir de viktigste kontaktene.
- Å anbefale en person er å gi dem en første anerkjennelse. Det er en tillitskapital hos sjefen som man forvalter omhyggelig, så når man blir spurt om å anbefale noen blir man selektiv og tipser bare om personer man virkelig stoler på, tilføyer Tovatt.
Verdifulle tips om uskrevne regler
En god sosial kapital handler ikke bare om praktisk drahjelp fra venner, men også verdifull innsideinformasjon om organisasjonskultur og uskrevne regler.
- Dels handler det om konkrete ting – at man får tips om ledige jobber, og at man har noen som anbefaler og kan bekrefte at man er dyktig, pålitelig og vil passe inn på arbeidsplassen. Dels handler det om hva jeg vil kalle uformell kunnskap – som råd om hvordan en arbeidsplass eller arbeidstype fungerer, og hvilke krav og forventninger som gjelder, forklarer Tovatt.
- Til den uformelle kunnskapen hører også tips om hvordan man bør søke på stillingen – hvem man skal henvende seg til, hvordan man bør vinkle søknaden, om man bør levere den som post, epost eller ved personlig oppmøte, hvordan man bør oppføre seg under arbeidsintervjuet og så videre.
Utdanning ingen garanti
Relevant utdanning er heller ingen jobbgaranti. En av gruppene Caroline Tovatt intervjuet besto av arbeidstakere som jobbet på et lavere nivå enn de var utdannet for. Mange var første generasjons akademikere som i studietiden hadde jobbet som sykepleier eller drosjesjåfør, med lite mulighet til å utvikle et sosialt kontaktnett.
- De fikk senere problemer med å konkurrere med studiekamerater som hadde vært aktive i studentforeninger, fått et stort nettverk, lært hvordan systemet fungerer og hvordan de skulle formulere seg, sier Tovatt.
Ressurssterke har mer flaks
Men hvis rett utdannelse og stort kontaktnett ikke gir noen garanti for å få en god jobb, handler det ikke i bunn og grunn om flaks – å være på rett sted til rett tid?
- Jeg kommer tilbake til dette med flaks flere steder i avhandlingen. Ofte oppleves det som flaks når man får en jobb, men med mer overgripende analyser fremstår flaks som noe mer forutsigbart, påpeker Tovatt og viser til sosiologen Pierre Bourdieu. Han hevdet at flaks er knyttet til sosial og geografisk bakgrunn.
- I mitt materiale hadde de som kom fra ressurssterke familier mer flaks enn andre, mens de som hadde færre ressurser å trekke på var mer utsatt for uflaks. Nedgangstider, en skilsmisse, sykdom i familien kunne gjøre at de fikk problemer med å holde seg i jobb, tilføyer Caroline Tovatt.
