Færre ønsker mer liberal alkoholpolitikk

Det var færre som mente at alkohol er for dyrt og at vin bør selges i butikk i 2009 enn i 2005. Flere tror at høy pris og begrensninger i tilgjengelighet virker for å begrense skadevirkningene av alkohol.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Vår studie tyder på at oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk har økt de siste årene.

– Tidligere studier har vist samme tendens siden tusenårsskiftet.

Det sier SIRUS-forsker Elisabet E. Storvoll. Hun står sammen med Ingeborg Rossow og Jostein Rise bak rapporten Alkoholpolitikken og opinionen.

SIRUS har laget rapporten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den bygger på data fra seks befolkningsundersøkelser av personer over 20 år som, Synovate har utført for direktoratet fra 2005 til 2009.

Endrete holdninger

Det er færre som ønsker en mer liberal alkoholpolitikk i 2009 enn i 2005.

Bare 1 av 5 mener nå at det er for vanskelig å få kjøpt alkohol, viser SIRUS-rapporten om befolkingens holdninger til alkoholpolitikken.
Bare 1 av 5 mener nå at det er for vanskelig å få kjøpt alkohol, viser SIRUS-rapporten om befolkingens holdninger til alkoholpolitikken.

Likevel er det fortsatt et flertall som mener at vin bør selges i butikk (61 prosent mot 71 prosent i 2005) og at alkohol er for dyrt (59 prosent mot 75 prosent i 2005).

På den annen side er det ikke lenger et flertall som mener at det er greit å smugle til eget forbruk (46 prosent mot 57 prosent i 2005).

Bare 1 av 5 mener at det er for vanskelig å få kjøpt alkohol. Det er svært få som er enige at aldersgrensene er for høye (4 prosent) eller at dagens promillegrenser er for strenge (14 prosent).

Oppfatninger om effekt

Fra 2005 til 2009 har det vært en økning i andelen som tror at høye priser (fra 25 til 33 prosent), vinmonopolordningen (fra 31 til 40 prosent) og begrenset tilgjengelighet på utesteder (fra 35 til 46 prosent) i stor grad kan bidra til å begrense skadevirkningene av alkohol.

Men det har vært en nedgang i andelen som tror at aldergrenser og promillegrenser er effektivt i så måte.

Elisabet E. Storvoll
Elisabet E. Storvoll

Andelen som tror at foreldres grensesetting og informasjons- og holdningsskapende tiltak har slik effekt har vært stabil høyt.

Gap mellom forskning og folks oppfatninger

– Det er fortsatt et stort gap mellom forskningen og folks oppfatninger om hva som har mest effekt for å begrense konsumet og skadevirkninger av alkohol, sier Storvoll.

– Forskning viser at høy pris og begrenset tilgjengelighet inkludert aldersgrenser og monopolordningen har god effekt.

– Mens det er lite som tyder på at informasjons- og holdningsskapende arbeid har det, sier hun.

Kvinner og eldre mest restriktive

Oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk er størst blant kvinner, eldre, de med høyest utdanning og de som aldri eller sjelden drikker alkohol.

De samme gruppene har også størst tro på at de alkoholpolitiske virkemidlene de ble spurt om, er effektive for å begrense skadevirkningene.

Politikken allerede liberalisert

Rapporten peker på noen mulige forklaringer på at færre ønsker en mer liberal alkoholpolitikk.

– De siste tiårene har politikken allerede blitt liberalisert med langt flere vinmonopol og utesteder og utvidete salgs- og skjenketider.

– Økt kjøpekraft har gjort at alkohol relativt sett er billigere enn tidligere, og det kan ha redusert motstanden mot prisreguleringer, sier Storvoll.

– Alkoholforbruket har også økt betydelig de siste femten årene, og flere har kanskje opplevd alkoholens skyggesider.

– Det er også mulig at Helsedirektoratets alkoholkampanjer siden 2004 har bidratt til økt oppslutning om restriktive alkoholpolitiske virkemidler de siste årene, sier hun.

Referanse:

Elisabet E. Storvoll, Ingeborg Rossow, Jostein Rise: Alkoholpolitikken og opinionen. Endringer i befolkningens holdninger til alkoholpolitikken og oppfatninger om effekten av ulike virkemidler i perioden 2005-2009. SIRUS-rapport 1/2010.

 

 

Powered by Labrador CMS