Det første moderne hospice åpnet i London i 1967. Hospice var et sted for symptomlindring, støtte og trøst for døende pasienter. Det var et sted hvor døende pasienter, familie og venner kunne være sammen.

Hospice og lindrende enheter er i dag del av helsetilbudet over hele verden. Den medisinske og teknologiske utviklingen har vært formidabel, noe som betyr langt bedre symptomlindring.

Dette er gode nyheter for alvorlig syke pasienter med smertefulle symptomer. Samtidig innebærer denne utviklingen at fokus for oppholdet på hospice i stadig større grad handler om administrasjon av medisiner og teknologi.
 

Førsteamanuensis Lisbeth Thoresen ved Høgskolen i Vestfold har tatt sin doktorgrad på hospicebevegelsen og omsorgen for døende. Hun er opptatt av hvordan vi tar vare på pasienter i livets siste fase.

Relasjoner skal avsluttes

- Vi tenker vanligvis at noe av det vanskeligste ved å dø er alle forholdene og relasjonene som skal avsluttes. En sentral ide innenfor hospicefilosofien var derfor å legge til rette for samvær og fellesskap for den døende, sier hun.

Men observasjoner i en nordisk hospiceavdeling viser at de fleste pasientene tilbrakte svært mye tid på eget rom i stedet for å oppholde seg sammen med medpasienter i fellesområdene.

Mer medisinering

De første hospicene hadde spesielle rom eller steder man kunne oppholde seg mot livets slutt, når helbredelse ikke lenger var mulig.

I dag er overgangen mellom helbredelse og smertelindring medisin flytende, og mange pasienter dør mens de er under kurativ behandling.

Denne behandlingen er mye mer aktiv og forutsetter avansert teknikk og avanserte ferdigheter. Bedre lindrende behandling betyr at pasienten opplever mindre av de smertefulle symptomene, en utvikling de fleste av oss verdsetter.

På den annen side er dette en forbedring som forutsetter mye ressurser, mye medisin og tid, og man kan spørre seg om fokus er flyttet fra omsorg til forsøk på helbredelse, selv om pasienten er døende, ifølge Thoresen.

Hun mener at det nesten kan se ut som om vi er kommet tilbake til den tiden da målet for pleien var helbredelse og rehabilitering, og en død pasient var et nederlag.

Symptomlindring erstatter samtalen

Forandringene og utviklingen i hospice og lindrende behandling er blitt hilst velkommen, men har også fått noen til å spørre om sentrale verdier i hospicetenkningen er gått tapt eller blitt marginalisert.

 - Mine egne observasjoner fra et nordisk hospice fortalte meg at man var blitt mye mer opptatt av symptomlindring gjennom medisinering enn man opprinnelig var innenfor denne tenkningen, sier Thoresen.

- Det var ikke uvanlig at en sykepleier brukte en hel time på å sette sammen medisineringen til en pasient, og kanskje en halv time til på å få medisinen i pasienten, fortsetter hun.

- På den annen side så jeg sjelden at pleierne tok kontakt med pasienten annet enn i forbindelse med oppgaver som skulle utføres. Dette til tross for at nettopp relasjon og fellesskap med pasienter i livets siste fase er en sentral verdi på hospice, understreker Thoresen.