En del vaksinemotstandere synes sprøyter er ekle. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Vaksinemotstandere tror på konspirasjonsteorier
Tror du at en gruppe prøver å ta over verden, er sjansen større for at du også mener at vaksiner er farlige.
Konspiratoriske vaksinemotstandere
Landene som var med i undersøkelsen:
Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, Filippinene, Kina, Frankrike, Tyskland, Hongkong, India, Indonesia, Irland, Japan, Mexico, New Zealand, Polen, Portugal, Singapore, Sør-Afrika, Sør-Korea, Spania, Sverige, Storbritannia, USA.
I Australia, Canada, Tyskland, New Zealand, Storbritannia og USA kunne troen på konspirasjonsteorier forklare mellom 17 og 27 prosent av vaksinemotstanden.
Finnes det en mystisk maktelite som vil kaste om på samfunnet slik vi kjenner det i dag? Som er ute etter totalitært verdensherredømme?
Det tror en del mennesker rundt omkring i verden.
De tror også at:
- Amerikanske myndigheter på forhånd visste om terrorangrepet på New York i 2001 og lot det skje.
- Den britiske prinsessen Diana ble myrdet.
- Det fantes et avansert plot bak drapet på den amerikanske presidenten John F. Kennedy.
Slutter de seg til slike teorier, er de også mer troende til å være skeptiske til vaksiner. De er enige i utsagn som dette: «Barn får flere vaksiner enn det som er bra for dem».
Misliker sprøyter
Det gjelder særlig folk i såkalt vestlige land som Tyskland og USA. Mens det i liten grad er noen sammenheng mellom konspirasjonsteorier og vaksinemotstand i Asia og Sør-Amerika.
Norge er ikke med i undersøkelsen som omfatter alt fra Singapore til Sverige.
Australske forskere spurte 5323 personer fra 24 land samt Hongkong om meningene deres i 2016. Det er ikke så mange deltakere i hvert land, men de er tilfeldig valgt og ment å representere de som bor i landene. Likevel er deltakerne litt eldre og har høyere utdanning enn resten av befolkningen. Og de måtte ha tilgang til internett for å delta.
Vaksinemotstanderne synes også oftere at blod og sprøyter er ekle. Kanskje de er redde for dem? De liker dessuten ikke at andre prøver å fortelle dem hva de skal gjøre, men synes tvert imot at det er stimulerende å motsi andre.
Politisk konservative er mer troende til å være vaksinemotstandere. Utdanning har derimot lite å si. Heller ikke kjønn og alder ser ut til å gjøre noen forskjell. Men forskerne måtte utelukke 12 prosent av deltakerne fra denne delen av analysen fordi de ikke hadde oppgitt informasjon om slike kjennetegn.
Hva som kom først av vaksinemotstand og troen på konspirasjonsteorier, vet ikke forskerne.
Spiller konspirasjonsteoretikernes eget spill
Mytene om at vaksiner flest er farlige for kroppen er vanskelige å bli kvitt.
For vaksinemotstanderne hører ofte ikke på leger og forskere som sier at de er trygge og viktige å ta for å unngå alvorlige sykdommer.
Forskere i Norge har tidligere ment at helsemyndighetene må lære av vaksinemotstandernes evne til å treffe publikum på nett. De bør tilpasse ordbruken og by på personlige historier om pasienter som får vaksiner som virker. Det er informasjon med følelser.
Kanskje myndigheter og helsepersonell dessuten bør prøve å snakke konspirasjonsteoretikernes eget språk?
Appeller til motstandernes trang til å være mistenksomme, foreslår de australske forskerne. For det finnes grumsete grunner for vaksinemotstanden, mener de.
Hvorfor prøver egentlig noen å overdrive farene ved vaksiner og undergrave fordelene ved dem? Hva tjener de på det? Forskerne stiller bare spørsmålet, altså.
Referanse:
Matthew Hornsey, Emily Harris og Kelly Fielding: The Psychological Roots of Anti-Vaccination Attitudes: A 24-Nation Investigation. Health Psychology, online 1. februar 2018.
