Prinsesse Diana lever, men hun regisserte sin egen død for å slippe unna medieoppmerksomheten. Eller ble hun i virkeligheten drept av den britiske etterretningstjenesten?

Mange vil nok mene at man ikke kan tro på begge disse konspirasjonsteoriene på én gang. Men ny forskning viser at hvis du er enig i ett av disse utsagnene, er det en god sjanse for at du også er enig i det andre – selv om de motsier hverandre.

Det er det overraskende budskapet fra Karen Douglas, som forsker på konspirasjonspsykologi ved University of Kent.

Både levende og døde

Artikkelen hennes er nettopp publisert i tidsskriftet Social Psychological and Personality Science og er basert på to undersøkelser.

I den første ble 137 studenter bedt om å vurdere fem forskjellige konspirasjonsteorier om Prinsesse Dianas dødsfall. Her viste det seg at studentene som trodde på en teori om at Diana ble myrdet, også er den gruppen i undersøkelsen som tror mest på at hun på en eller annen måte fremdeles er i live.

Samme tendens viste seg i den andre undersøkelsen. Her ble 102 studenter bedt om å vurdere en rekke forskjellige teorier om Osama bin Ladens død.

Også her viste det seg at studentene som trodde han var død før de amerikanske elitesoldatene ankom, også hadde større sannsynlighet for å tro at han fremdeles er i live.

Konspirasjonsteorier er for de mistenksomme

Ifølge Douglas sier resultatene noe om at konspirasjonsteoretikere har en måte å se verden på som stikker dypere enn logikk. Den store mistroen overfor makten trumfer hensynet til at ens overbevisninger bør henge logisk sammen:

– Det er ikke fordi de er godtroende eller dumme, sier Douglas i et intervju med LiveScience.

– Forklaringen er at de har en helt overordnet teori om at myndighetene tilbakeholder opplysninger. Det passer inn i det samme bildet.

Det er en forklaring Maria Brockhoff støtter. Hun er cand.mag. og spesialist på konspirasjonsteorier:

– Konspirasjonsteoretikernes tankesett henger i høy grad sammen med deres store skepsis overfor autoriteter. De er ikke mer paranoide enn så mange andre – egentlig er de fleste bare enormt kritiske overfor autoritetene og veldig engasjerte i samfunnet, sier Brockhoff.

Michael Moore er et godt eksempel

Men konspirasjonsteoretikere kan bli så kritiske at de ser stort på kravene til en god vitenskapelig teori. Ifølge Brockhoff er det nettopp det den engelske undersøkelsen understreker: Konspirasjonsteorier er ofte uvitenskapelige.

– En god vitenskapelig teori er testet igjen og igjen og stemmer overens med virkeligheten. Konspirasjonsteoretikere er ofte mer selektive. De ignorerer fakta og fokuserer mer på det som bekrefter teoriene deres, sier Brockhoff.

Hun framhever blant annet den amerikanske dokumentarfilmregissøren Michael Moore, som i en av filmene sine argumenterer for at den tidligere amerikanske presidenten George W. Bush sto i en form for hemmelig ledtog med den saudiske kongefamilien opp til 11. september.

Ifølge Brockhoff er det et godt eksempel på hvordan konspirasjonsteoretikere bruker bruddstykker fra virkeligheten til å skape et større bilde som ikke nødvendigvis holder vann.

Moores filmer bruker mer antydninger enn skikkelige argumenter: Bilder av Bush med arabiske oljesjeiker eller et mystisk brev skal vise innblanding i terrorangrepet.

Konflikter skaper konspirasjoner

Når mange mennesker likevel tror på konspirasjonsteorier, så henger det ifølge Brockhoff sammen med konflikter. Derfor er det typisk at det er så mange konspirasjonsteorier om 11. september:

– Når folk er i konflikt med hverandre, så begynner de å lage fortellinger om motparten. Det kjenner vi jo fra oss selv. Når vi kommer i konflikt med et annet menneske, så begynner vi å skape oss alle mulige forestillinger om det den andre tror og vil.

– En av årsakene til at det er så mange konspirasjonsteorier om George W. Bush, er at amerikanere var misfornøyd med ham, mener Brockhoff.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Vitenskapelige kilder

Dead or Alive: Beliefs in Contradictory Conspiracy Theories; Social Psychological and Personality Science; DOI: 10.1177/194855061143478