Proteinet P53 er kroppens siste skanse mot blant annet kreft. Norske forskere har vist at en genfeil blokkerer effekten av P53 hos noen leukemipasienter. Klarer de å stoppe den blokkeringen, kan det gi håp for pasienter som har dårlig prognose i dag.
- Det endelige målet er hele tiden å skape bedre behandlingsmetoder for pasienter, forklarer Nina Ånensen ved Universitetet i Bergen (UiB).
Hun er blant UiB-forskerne som har en artikkel på trykk i det prestisjetunge tidsskriftet Blood, der de beskriver en genfeil som setter P53 ut av spill hos pasienter med akutt myelogen leukemi.
Det er nemlig ikke genet som produserer P53 som er skadet hos den pasientgruppen Ånensen har studert, selv om feil på dette genet forekommer ofte hos kreftpasienter.
- Generelt sett er dette genet skadet på rundt 50 prosent av alle kreftpasienter. Men hos pasienter med leukemi, er det under 10 prosent som har en skade på genet som produserer P53. Faktisk er det bare et sted mellom fire og sju prosent som har denne skaden, forklarer hun.
Genomets vokter
Grunnen til at P53 er så viktig, er at det utgjør en viktig kontrollfunksjon for å stanse celledeling hos celler som har en feil på sitt DNA.
"Nina Ånensen har forsket på proteinet P53, og hvorfor det ikke fungerer slik det skal hos enkelte leukemipasienter."
- P53 er på en måte genomets vokter. Dersom DNAet i en celle får en skade, for eksempel gjennom mutasjon, oppfattes dette av bestemte proteiner, som sender signaler til P53, som blir aktivert, forklarer Ånensen.
Når P53 blir aktivert, forårsaker det en respons som avhenger av hvor stor skaden er:
Enten blir cellen «satt på vent» til den har fått tid til å reparere skaden på arvestoffet. Alternativt, hvis skaden er for stor, blir cellen drept.
Lette nedstrøms
- Hvis du mister denne kontrollfunksjonen på genomet ditt fra P53, får du gjerne en kreftsykdom. Da får du gjerne en opphopning av mutasjoner, forklarer Ånensen.
Derfor er det ikke rart om pasienter med feil på genet til P53 får kreft. Men også pasienter med dette genet helt intakt kan få satt funksjonen ut av spill.
- Det kan være en effekt nedstrøms som gjør at kontrollfunksjonen ikke fungerer. Vi sjekket våre pasienter, og fant at de hadde P53-genet intakt, forklarer Ånensen.
Derfor lette de nedover i mekanismen til P53-proteinet. Og det de fant, ga en kime til større håp for behandlingen av akutt myelogen leukemi.
Skjer i umodne celler
- Vi har funnet andre signalfeil, som gir veldig sterke overlevelsessignaler til cellene. Disse overstyrer dødssignalene fra P53, forklarer Ånensen.
Det er genet FLT3 som er nøkkelen.
Annonse
- Dette er et spesielt gen som pasientene våre hadde en mutasjon i. Det sender signaler som stimulerer produksjonen av proteinet, BCL2, som sender ut disse anti-død-signalene, forklarer Ånensen.
FLT3-genet uttrykkes kun i blodcellene i kroppen, og kun i såkalt umodne celler. Det vil si helt nye blodceller, som ennå ikke har sluppet ut fra ryggmargen, der blodceller dannes.
- Leukemiceller er ofte umodne blodceller, forklarer Ånensen.
Kan gi ny og bedre behandling
Nå håper hun denne nye kunnskapen kan bidra til å forbedre behandlingen av pasienter med denne svært aggressive formen for leukemi. Ånensen og kollegene hennes vil først og fremst rette skytset mot to alternative mål:
- De vil blokkere signalene fra FLT3.
- De kan også gå inn lenger ned i signalveien, og hemme produksjonen av proteinet BCL2.
- Vi håper å få testet nye behandlingsmetoder snart, på dyremodeller. I dag er prognosen for pasienter med akutt myelogen leukemi dårlig, og det beste behandlingsalternativet er intensiv kjemoterapi.
Denne behandlingen er rett og slett for toksisk for en del pasienter, i de høye dosene som kreves. Derfor er vi hele tiden på jakt etter nye behandlingsmetoder, forklarer hun.
