Fysisk aktivitet og god stressmestring er enda sunnere enn det forskning tidligere har vist, ifølge en ny studie basert på tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

HUNT-undersøkelsene ble gjort i 1984-86 og 1995-97. Den nye studien viser at de som var stresset og lite aktive både da de ble spurt i 1984-86 og ti år senere, hadde en økt sannsynlighet for å dø tidlig, sammenliknet med de som rapporterte om lavt stressnivå og mer fysisk aktivitet.

Studien er gjort av førsteamanuensis Linda Ernstsen fra NTNUs Institutt for sykepleievitenskap.

Langsiktige virkninger

– Det som er spesielt med denne studien, er at vi har konsentrert oss om middelaldrende og eldre friske kvinner og menn og vi sett på endringer over tid. Selv blant de som var friske når de deltok i HUNT-undersøkelsene, ser vi langsiktige negative virkninger av stress og fysisk aktivitet, forteller Ernstsen.

Hun er tilknyttet K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG) ved NTNU, der hun har studert samspillet mellom manglende fysisk aktivitet og mental helse.

– Vi ser også at de som var fysisk aktive i 1984-86, men som var blitt fysisk mer passive ti år senere, hadde en langsiktig fordel sammenlignet med dem som var fysisk inaktive hele perioden. Vi vet også at den motsatte effekten gjelder: Det er aldri for sent å begynne å trene, selv om du har vært fysisk passiv i mange år, forteller Ernstsen.

Hun fant også at de som gikk fra å være inaktive på åttitallet til å være aktive på nittitallet ikke hadde nevneverdig større risiko for tidlig død enn de som var fysisk aktive i hele perioden.

– Hvis vi bare hadde gransket tall fra for eksempel 1995-97, ville vi nok også funnet en skadelig effekt av mentalt stress og fysisk inaktivitet. Men vi har sammenliknet data fra de samme menneskene med ti års mellomrom, og undersøkt hvordan det går med dem etterpå. På den måten fikk vi fram ny kunnskap, forteller Ernstsen.

Ekstremsport er ikke nødvendig

Du trenger ikke drive med ekstremsport for å komme ut av kategorien «lite fysisk aktiv», forteller Ernstsen.

For det handler om å gjøre noe i stedet for ingenting. 

– Du bør legge inn som en vane at du bør være aktiv i alle fall en halv time hver dag – da reduserer du straks risikoen for å dø tidlig.

– Hvis du holder deg sjøl i god fysisk form og ikke stresser for mye, gjør du deg sjøl en tjeneste, ved at du sannsynligvis lever lengre med bedre livskvalitet. Men du gjør også samfunnet en tjeneste, ved å redusere risikoen for at du blir en stor belastning på helsevesenet, sier Ernstsen.

Folkehelse er et samfunnsansvar

Forskerne visste fra før at fysisk aktivitet i seg selv er stressreduserende. HUNT-tallene viser nå at økt fysisk aktivitet ikke kan slå ut hele effekten av mentalt stress.

– Både stress og fysisk inaktivitet over lang tid har negative effekter. Det hjelper ikke å bare redusere stressnivået eller bli mer aktiv – du bør helst gjøre begge deler.

– Men her må vi også passe på at den fysiske aktiviteten i seg selv ikke blir en stressfaktor. I dag ser vi et voldsomt jag etter å ha den perfekte kroppen og siste nytt i klær og utstyr, men du trenger jo ikke alt det der for å holde deg i form, sier Erntsen.

Hun mener at resultatene fra undersøkelsen er interessante både for enkeltmennesker og for helsemyndighetene – men mest for de sistnevnte. Hun mener at det er et samfunnsansvar å legge til rette for at folk kan ha muligheten for å være fysisk aktive.

– Mange større bedrifter har treningsstudioer som de ansatte kan benytte seg av, og det er veldig bra. Men vi skal aldri undervurdere verdien av å ha muligheten til å gå tur i grønne områder i nærområdene.

– Dessuten skal vi huske på at det er ikke alle som liker å gå på ski, og det er ikke alle som kan gå eller sykle Birken. Myndighetene bør derfor tilrettelegge for det vi kan kalle hverdagsaktivitetene, som for eksempel handler om å komme seg ut og gå en tur etter at du har vært på jobb, sier Ernstsen.