Redaktør Nina Kristiansen til venstre og et illustrasjonsbilde om nysgjerrighet fra en bildebase. Og dermed fikk vi et nytt spørsmål til forskere: Hvorfor klør folk seg i håret når de lurer på noe?
(Foto: Ulla Gjeset Schjølberg, forskning.no og Colourbox)
Vi har spurt forskere om ting de aldri har tenkt på
REDAKTØREN ANBEFALER: Leserne våre er nysgjerrige. Det er vi i redaksjonen også. Les godbiter fra arkivet.
Det startet rundt kjøkkenbordet hjemme hos meg. Jeg samlet egne barn og deres venner. De fikk pizza og brus, slik at de skulle sitte stille en stund. Så spurte jeg: hva lurer dere på?
Det kom en lang liste spørsmål den kvelden. Og det ble starten på den populære Spør en forsker-spalten på forskning.no.
Den første artikkelen handlet om døde kan gi blod.
Siden den gang har lesere sendt inn spørsmål og vi i redaksjonen har kommet med våre.
Mange av spørsmålene blir aldri til artikler. For om vi finner svarene i et raskt nettsøk, vraker vi dem. Som da et av barna rundt kjøkkenbordet lurte på hva tinnlysestaker er laget av. Er spørsmålene for rare eller smale, og vi ikke tror at mange er interessert i svaret, blir de heller ingenting av.
Barn og unge er flinke til å stille de grunnleggende spørsmålene. Men voksne har også gitt oss fine innspill. For eksempel: stemmer det gamle rådet om å ikke bade etter et måltid?
Spalten byr på mye god folkeopplysning. Om du blir lettere gravid av å stå på hodet etter sex? Om det farlig å spise mat som er dyrket rett ved veien? Hvor lang tid det tar før et veltet tre i skogen forsvinner.
Våre samarbeidspartnere i Danmark, Videnskab.dk, har også denne spalten. Vi deler artikler med hverandre, og derfra har vi fått noen av de mest bisarre spørsmålene i spalten. Hva er den verste måten å dø på? Og om du vil bli vampyr, kan du da leve av blod alene?
For å få svarene, må vi noen ganger lete for å finne forskere. For det er ikke alt vi spør om som det er forsket på.
En journalist ringte forskere fra alle mulige fagfelt for å finne ut når den første mandagen var. Det ble en artikkel om ukedager, men ingen visste når mandagen oppsto.
Og noen ganger må forskerne gå utenfor det strengt vitenskapelige for å svare. Som da vi spurte språkprofessor Rolf Theil om hva som er det rareste språket. «Rar» er ikke et språkvitenskapelig begrep, men han stilte opp.
Har du et spørsmål til en forsker? Ta kontakt! Send en epost til nina@forskning.no
Og du finner flere spørsmål i spalten her.