Elgen bidrar gjerne med å fjerne et tre som har falt ned. (Video: Tomcat1220/Youtube)

Hvor lang tid tar det før et veltet tre forsvinner?

Spør en forsker: Et furutre kan bli liggende flere hundre år lenger enn et grantre før det forsvinner, forteller treforskeren.

Publisert

Du har kanskje hørt det filosofiske spørsmålet: Hvis et tre faller i skogen uten at noen hører det - lager det da lyd?

Enten de lagde lyd eller ikke da de falt, er mange trær i norske skoger i ferd med å blir slukt av jorda de kom fra.

En forskning.no-leser lurer på følgende: Hvor lang tid tar det fra et tre velter i skogen til det blir borte?

En annen spør: Hva skjer hvis en elg dør i skogen? Hvor lang tid tar det før den forsvinner?

I følge forskeren i denne artikkelen, vil noen trær ligge der betydelig lenger enn andre, mens rovdyr, larver og bakterier sørger for at elgen får en kjapp sorti.

Grana går først

- For et furutre som velter kan det ta rundt 200 til 300 år før det er helt borte, mens for en gran er nok det meste borte innen 50 til 100 år, sier Olav Hjeljord.

Han er professor emeritus ved Universitetet for miljø og biovitenskaps Institutt for naturforvaltning.

Denne store holdbarhetsforskjellen på de veltede trærne kommer av at trærne har forskjellig mengde av stoffene som beskytter dem, forteller Hjeljord.

Harpiksstoffer fungerer som impregnering og gjør det vanskeligere for insekter og sopp å bryte ned treet.

Grantrær har mindre harpiksstoffer til å beskytte seg enn hva furutreet har, og dermed får sopp og insekter lettere tilgang til å skyte fart i nedbrytningsposessen.

Hvis du er under tretti år og finner et grantre som har falt, og du setter opp kameraer som tar et bilde av treet hver dag, kan du altså være så heldig å sitte med en stillbildevideo av treet som forsvinner fullstendig innen du runder 80 år.

Da må du i tilfelle gjerne sende den ferdige videoen til våre fremtidige forskning.no-kollegaer.

Du kan rekke å se et falt tre forsvinne i løpet av din levetid, forteller professor emeritus Olav Hjeljord. (Foto: Privat)
Du kan rekke å se et falt tre forsvinne i løpet av din levetid, forteller professor emeritus Olav Hjeljord. (Foto: Privat)

Raskere i fuktig klima

- Det er også litt varierende etter fuktighetforholdene i skogen, legger Hjeljord til.

Han forklarer at furutrær på vestlandet for eksempel har mindre av harpiksstoffene, enn det furutrær i tørrere, kontinentale strøk har.

Trærne forsvinner altså i ulikt tempo, men borte blir de alle til slutt. Så hva er det egentlig som skjer i nedbrytningsprosessen?

Larvemums

- Ved, eller tremateriale, består av cellulose og lignin, forklarer forskeren.

I følge snl.no er lignin et slags bindemiddel som binder cellulosen slik at veden får struktur. Det er opp til førti prosent lignin i tørr ved.

Sopp og insekter får næring ved å spise opp denne vedmassen.

Hjeljord forteller at det er spesielt sopp av slaget kjuker som liker å gumle trær, både døde og levende trær.

Du ser dem gjerne som små hyller som stikker ut fra trestammen.

Tresultne insekter er for eksempel maur, sommerfugllarver og larver av biller og treveps.

Det siste som er igjen

Hva er så det aller siste som er igjen av treet?

- Det er ligninen som er mest bestandig, altså det som er vanskeligst å bryte ned, forteller Hjeljord.

Lignin kan bli liggende i øvre jordlag og torvlag lenge etter at selve treet ikke er å finne lenger.

Stort sett forsvinner altså trær i løpet av noen hundre år, men iblant får den normale forråtningsprosessen en kraftig brems.

Forskning.no har tidligere publisert en sak om forskere som fant flere millioner år gamle trestokker.

Hva med elgen?

Men hva hvis en elg dør i skogen? Hvor lang tid tar det før den er som melodien i en uttørket bekk - vekk?

- Kjøtt er det samme enten det er på fugl, mennesker eller dyr. Det brytes ned av bakterier, sopp og insekter, sier Hjeljord.

De meste sensitive leserne burde slutte å lese sånn omtrent her, for nå begynner forskeren på en mer inngående forklaring av nedbrytingen.

- Fluer legger egg i kjøttet, og det utvikles larver som spiser kjøttet. Dette lukter vondt, sier Hjeljord.

Når elgene skal videre til de evige jaktmarker er det mange i skogen som slikker seg om munnen, eller nebbet, for eksempel ådseletere som rev og kråkefugl.

- Kjøttet blir nok derfor borte i løpet av noen uker, mens beinreistene kan ligge igjen i flere år, sier Hjeljord.