Luftkvaliteten noen steder i Oslo har vært svært dårlig i noen perioder, og forurensningen har vært så ille at kommunen har gitt seg selv mulighet til å innføre dieselforbud på de verste dagene.
Men massevis av biler, trailere og busser kjører også på motorveier og fylkesveier over hele Norge og sprer forurensning. Langs flere av disse veiene vokser det matplanter på store jorder.
En forskning.no-leser lurer på hvordan denne forurensningen påvirker matplantene som vokser langs norske veier. Tar de skade av dette, og følger det med i maten vår?
Ordet forurensning henger tett sammen med gasser som trafikken slipper ut.
CO2 har blitt selve symbolet på utslippene fra biltrafikk, og er utpekt som den store synderen når vi snakker om global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer.
Men CO2 er noe ganske annet for planter.
– Dette er plantemat, sier Erik Joner til forskning.no. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og har blant annet jobbet med hvordan planter tar opp miljøgifter.
Planter trenger CO2 for å drive fotosyntesen som holder de i live, så CO2-utslipp gir plantene mer å jobbe med.
Studier av matplanter som vokser i bymiljøer, såkalt urbant landbruk, har vist at disse plantene har en lengre vekstsesong enn planter som vokser utenfor byen, ifølge et forskningssammendrag fra 2013.
Dette kan være fordi det både er mer CO2og litt høyere temperatur i byen, som også gir bedre vekstforhold.
NOX
Nitrogenoksider (NOx) er også en miljøsynder som slippes ut av forbrenningsmotorer. Dette kan danne partikler og smog i byer, og det er giftig for folk. Men nitrogen er et viktig næringsstoff for plantene.
– NOx er ikke et problem for jordbruksplantene, siden nitrogen binder seg i jorden, og det har en gjødslingseffekt for plantene.
Nitrogen er blant annet en viktig ingrediens i kunstgjødsel.
Men det kan bli for mye av det gode. Økosystemer i barskoger kan bli forstyrret av for mye nitrogen, ifølge denne tyske studien fra 2006.
Svevestøv
Annonse
Men hva med alt støvet som kommer fra bilveiene?
Biltrafikk slipper ut flere typer partikler, blant annet karbon som kommer av forbrenningen som skjer i motoren.
En liten andel av disse partiklene kalles polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Disse partiklene kan sannsynligvis føre til visse krefttyper, blant annet mage- og lungekreft.
Partiklene blir en del av vei- og svevestøvet som kan legge seg på planter i nærheten av veien, men de gjør ikke så mye med plantene i seg selv.
– Støvet kan legge seg på bladene og dermed gi plantene tilgang på mindre sollys, sier Joner.
Dette vil gjøre fotosyntesen litt mindre effektiv.
– Det er lurt å vaske for eksempel salat som har vokst i et miljø hvor den blir utsatt for dette støvet, sånn at vi ikke får det i oss.
Fettløselige
Men det er usikkert om PAH-partikler skader planter i noe særlig grad, ifølge denne PAH-gjennomgangen fra 2015. Mange av dem er ikke vannløselige, men fettløselige. Derfor kan de lett tas opp av folk og dyr, men det er vanskeligere for plantene fordi de tar til seg næring via vann i bakken.
Forurensning fra biltrafikken kan endre noen egenskaper hos planten, for eksempel klorofyllinnhold og hvor fort bladene eldes. Men dette påvirker ikke helsen til de som skal spise plantene, bare plantehelsen selv, ifølge forskerens Sam Wortmans gjennomgang fra 2013.
Bly
En annen mulig forurensning av planter kommer fra tungmetaller og miljøgifter som slippes ut av biler og industri.
Annonse
En litt glemt miljøsynder er bly. I mange tiår ble det tilsatt bly i bensinen i Norge og resten av Europa og USA, men på 1990-tallet ble det slutt på dette. Blyet gjør at motoren går jevnere, men bly er også en forferdelig miljøgift.
I verste fall kan det føre til blyforgiftning, en alvorlig tilstand som blant annet fører til personlighetsforandringer og hjerneskade.
Men blyet som har blitt sluppet ut blir i jorden i mange, mange år framover. Hva gjør det med plantene?
– Mange planter har ikke noen transportveier som gjør det mulig å ta opp bly. Dermed er det lite bly som blir med i planten.
Igjen er vasking av plantene viktig. Det meste av blyforurensingen er i jorden som sitter på skallet, for eksempel hos gulrøtter.
– Du får i deg litte granne mer bly hvis du ikke skreller gulerøtter som er dyrket i blyholdig jord, men dette er minimalt.
Det er lurt å vaske grønnsakene sine.(Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB)
Kobber og sink
Joner har et annet eksempel. Han har jobbet med å undersøke hvor mye kobber og sink som blir overført til kornplanter.
Kobber og sink er livsviktige mineraler, men de blir giftige hvis det blir altfor mye av det. Langs veien finnes det kobber- og sinkstøv som blant annet kommer fra bilbremser og dekk.
– I vårt prosjekt ble det gjødslet med kloakkslam på jordene. Det inneholder små mengder sink og kobber.
Vi trenger kobber, og daglig anbefalt dose er rundt to milligram.
– Hvis man lagde brød av det kornet vi undersøkte, hadde du måttet spise fem kilo brød om dagen bare for å få i deg den daglige dosen.
Annonse
Dermed må du sette til livs ganske mye brød før det blir farlig.
Oslo har noen ganger store luftforurensningsproblemer. (Foto: (Illustrasjonsbilde: Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix))
Andre metaller
Men planter reagerer forskjellig på ulike typer tungmetaller. Hvor mye tungmetaller som plantene tar til seg kommer for eksempel an på pH-verdien i jorden.
Joner trekker fram kadmium som eksempel. Kadmium er giftig og er mer vannløselig. Dermed kan både planter og mennesker få det i seg gjennom planter.
– I Alunskiferen i Hedemark finnes det naturlig forekomster av kadmium, og for både grønsaker og korn tar opp en betydelig andel av det kadmiumet som finnes i jord. Vi sier at overføringsfaktoren for kadmium er høy, mens den er svært lav for bly.
Nibio undersøker hvor mye kadmium som faktisk tas opp, og om det utgjør en risiko for folk og dyr.
Kadmium kommer blant annet fra bildekk, men det er snakk om svært små mengder, ifølge denne svenske doktorgraden fra 2008. Mengden kadmium-forurensning har gått ned, sannsynligvis på grunn av EU-reguleringer, skriver forsker David Hjortenkrans i avhandlingen.
Kadmium brukes også i produksjon av for eksempel batterier, og kan komme fra andre industrier. I Japan har det blitt forsket mye på kadmium i ris, siden de har forhøyede verdier på grunn av industriutslipp.
På 1910-tallet var kadmiumforurensingen så stor i et område i Japan at forgiftningen fikk et eget navn: Itai-Itai-sykdommen.
– På disse stedene bør man unngå å dyrke mat, sier Joner.
Veier og salt
Men tilbake til biltrafikken. Joner tror at den mest skadelige forurensningen for plantene i nærheten av veier er salting om vinteren.
Annonse
– Salt er vannløselig, så det tar plantene til seg gjennom røttene, og planter tåler ikke saltvann.
Dette er selvfølgelig bare et problem der det saltes.
– Jeg tror det er mange allétrær i Oslo som har det ganske kjipt om vinteren.
– I det hele tatt er plantene ganske motstandsdyktige mot forurensning. Det er viktig å holde et øye på tungmetaller og PAH- forurensing, men det er ikke så mye annet vi har funnet til grunn til å bekymre oss for.
Den svenske doktorgraden om tungmetaller konkluderer med at små mengder tungmetall-støv ligger jevnt fordelt langs veistrekninger, men at de ikke finnes mer enn ti meter inn på jordene på hver side av veien.
Dermed lager sannsynligvis ikke trafikken nok forurensning til å ødelegge maten som vokser langs veien. Men det er greit å vaske grønnsakene ordentlig.
