Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Psykiater Bjarte Vik mener en samtykkelov vil gi et signal om at offeret skal ha muligheten til å bidra med sin versjon av det som har hendt, og bli tatt på alvor. Vik mener at slik det er nå blir mange saker henlagt tidlig, nesten uten etterforskning, under koden «intet straffbart forhold».
Psykiater Bjarte Vik mener en samtykkelov vil gi et signal om at offeret skal ha muligheten til å bidra med sin versjon av det som har hendt, og bli tatt på alvor. Vik mener at slik det er nå blir mange saker henlagt tidlig, nesten uten etterforskning, under koden «intet straffbart forhold».

Voldtektsmenn slapp oftere unna første gang

Menn som ble anmeldt for vold og voldtekt flere ganger, ble grundigere etterforsket enn dem som ble anmeldt for første gang. Psykiater mener det bør være en samtykkelov også i Norge.

Ny forskning fra NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim viser at de som ble anmeldt for vold og voldtekt flere ganger, ble etterforsket grundigere enn de som ble anmeldt for første gang.

– Politiet kan sikkert ha hatt gode grunner. Samtidig betyr det at de som ble anmeldt for voldtekt for første gang, ble etterforsket mindre grundig. De ble kanskje ikke engang avhørt og kunne slippe unna med en advarsel, fastslår overlege Cecilie Therese Hagemann ved overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital. Hun er også førsteamanuensis ved NTNU.

Førstegangsmistenkte for voldtekt blir kanskje ikke engang avhørt og slipper unna med en advarsel, ifølge overlege Cecilie Therese Hagemann ved overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital. Hun er også førsteamanuensis ved NTNU.
Førstegangsmistenkte for voldtekt blir kanskje ikke engang avhørt og slipper unna med en advarsel, ifølge overlege Cecilie Therese Hagemann ved overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital. Hun er også førsteamanuensis ved NTNU.

80 prosent henlegges

I Norge henlegges 80 prosent av de anmeldte voldtektene.

Dette er ikke fordi kvinnene ikke blir trodd. Ofte er det fordi det er så vanskelig å finne bevis som holder i retten. Ulikheter i etterforskningen kan spille inn.

Bjarte Vik jobber til daglig som psykiater ved St. Olavs hospital. Forskergruppen som han var med i da han tok doktorgraden ved NTNU, fant at politiet tilsynelatende gjorde et grundigere etterforskningsarbeid i voldtekter der mistenkte var gjenganger.

Doktorgraden hans er ny, men datagrunnlaget er fra perioden 2003 – 2010.

Årsaken til at dette materialet ble brukt, er at koblingen er unik, også internasjonalt. Få tidligere studier har vært basert på data for voldtektssaker der politi- og sykehusjournaler har blitt koblet sammen.

– I sakene med gjengangere ble det også oftere tatt ut tiltale. Det siste kan virke urettferdig, ettersom de andre gjerningsmennene kan være like skyldige, sier Vik.

Ulike typer gjerningsmenn

Kanskje har det noe med hvilke sosiale grupper de som anklages, tilhører.

– Vi fant ut at det var høyere arbeidsledighet og mer rusavhengighet blant gjengangerne enn hos førstegangsmistenkte. Det ble også utøvd mer fysisk vold hvis overgriperen var en gjenganger, sier Vik.

I sakene med førstegangsmistenkte hadde voldtektene oftere funnet sted i en festrelatert sammenheng der fornærmede ofte var ung.

– Kanskje bidro dette til at politiet tok litt lettere på dem som ble anklaget for første gang, sier overlege Hagemann.

I sakene med uidentifisert gjerningsperson var det oftere oppgitt en mistenkt av utenlandsk (ikke-vestlig) opprinnelse.

Sjekket etterforskningsarbeidet for voldtekt

Vik og hans forskningsteam fra overgrepsmottaket ville undersøke i hvilken grad politiet hadde gjennomført etterforskningsarbeid av lav eller høy kvalitet.

Politiet bidro med beskrivelser av hvilke etterforskningsskritt som er vanlig i en voldtektssak. Vik undersøkte om det var forskjeller i måten politiet hadde etterforsket sakene på, avhengig av om kvinnen var sårbar på grunn av for eksempel rus eller psykisk sykdom, eller ikke.

Viktig å gå rett til overgrepsmottak

– Med tanke på mulighetene for å få en voldtektssak oppklart ved tiltale og dom, er det svært viktig at offeret går rett til et overgrepsmottak, sier Hagemann.

Den medisinske og menneskelige behandlingen settes først, men samtidig får mottaket sikret bevismateriale tidligst mulig etter hendelsen.

– Vi vet fra en tidligere studie at overgrepsmottaket har tatt sporsikring i form av vattpinner og/eller klær i over 90 prosent av de anmeldte voldtektssakene. Til tross for dette brukte politiet ofte ikke disse viktige opplysningene i den videre etterforskningen, sier Hagemann.

DNA-analyserte bare 41 prosent

Vik fant ut at politiet innhentet den rettsmedisinske rapporten fra overgrepsmottaket i mindre enn halvparten av de anmeldte voldtektssakene.

– I bare 41 prosent av sakene der politiet hadde sporprøver tilgjengelig, ble disse analysert. Dette er analyser som blant annet kan identifisere en gjerningspersons DNA, sier Vik.

Krever samtykke fra fornærmede

John Ola Volden er seksjonsleder for etterforsking, felles enhet for etterretning og etterforskning hos Trøndelag politidistrikt.

Han sier at det er vanskelig å kommentere den enkelte sak og årsak til at den rettsmedisinske rapport med sporpakke ikke er innhentet. Men han forteller at det kreves et samtykke fra fornærmede for at politiet skal kunne innhente dette.

– I voldtektssaker er det ofte slik at det er kjent gjerningsperson. Spørsmålet er ikke om det har vært seksuell omgang, men om den seksuelle omgangen har skjedd som en følge av voldtekt. I slike tilfeller vil ikke analyse av sporprøver ha noen bevisverdi, men det kan bilder tatt ved overgrepsmottaket og den rettsmedisinske rapporten ha, sier Volden.

Bør være en samtykkelov

Sverige og Danmark har innført en samtykkelov. Vik mener at dette også burde vært gjort i Norge. Det vil gi et signal om at offeret skal ha muligheten til å bidra med sin versjon av det som har hendt og bli tatt på alvor. Slik det er nå blir mange saker henlagt tidlig nesten uten etterforskning, under koden «intet straffbart forhold».

– I retten vil overgriperen og forsvarsadvokaten forsøke å så tvil om offerets forklaring og troverdighet. Alt som kan bidra til at offeret blir trodd vil være positivt, sier Vik.

Begge understreker likevel at det er viktig at kvinnene oppsøker mottaket.

– Da blir utgangspunktet tross alt sterkere og sjansen for å få overgriperen dømt større, fastslår Hagemann.

– Mye har skjedd innenfor etterforskning de siste årene

Dette skriver John Ola Volden, seksjonsleder for etterforsking, felles enhet for etterretning og etterforskning hos Trøndelag politidistrikt:

Dataene som er gjennomgått er historiske data. Det er 11 – 18 år gamle straffesaker. Mye har skjedd innenfor etterforskning de siste årene. I dag stilles det helt andre krav til etterforskning av straffesaker. Nye etterforskningsmetoder er tatt i bruk og vi jobber på en annen måte. I dag blir blant annet flere etterforskningsskritt gjort i initialfasen slik at vi får bedre kvalitet både på avhør og sporsikring.

I 2014 gjennomførte Trøndelag politidistrikt en stor undersøkelse av de siste 50 påtaleavgjorte voldtektssakene. Alle sakene ble grundig gjennomgått etter fastsatte kriterier. Bakgrunnen for undersøkelsen var en erkjennelse av at vi hadde for dårlig resultat innenfor denne sakskategorien (voldtekt av voksne).

Resultatet av undersøkelsen ble at politidistriktet satte fokus på disse sakene og gjennomførte tiltak som opplæring av patruljemannskap, innførte nye rutiner, opprettet fagstillinger med særskilt ansvar for voldtektssaker og spesialisering av etterforskere i disse sakene.

Dette fikk raskt en god effekt. I dag har politidistriktet en saksbehandlingstid på voldtektssaker (fra mottatt sak til påtaleavgjørelse) på ca 130 dager mens vi har en oppklaringsprosent på ca 40 prosent.

Politiet har de siste fire årene vært gjennom en politireform hvor spesialistmiljøene er ytterligere styrket slik at vår evne til å drive effektiv etterforskning med høy kvalitet har økt. I dag inneholder stort sett alle straffesaker bevis i form av elektroniske spor. Styrking av disse miljøene har satt oss i stand til innhente og tolke disse elektroniske sporene på en mye bedre og presis måte enn tidligere.

Referanser:

Bjarte Frode Vik mfl.: Three groups of suspects in police reported rape cases: First-time suspects, recidivists and unidentified suspects. A comparative study. Journal of Forensic and Legal Medicine, 2019. DOI:10.1016/j.jflm.2019.02.004

Camilla Forr mfl.: Factors associated with trace evidence analyses and DNA findings among police reported cases of rape, Forensic Sci Int., 2018. (Sammendrag) DOI: 10.1016/j.forsciint.2017.12.025

Powered by Labrador CMS