Bildet av den gjennomlyste hånden til Wilhelm Röntgens kone Bertha skapte en gang verdenssensasjon, og bildet med ringen på fingeren er viden kjent. I dag er vi blitt blaserte når det gjelder teknologi. Mange lar seg ikke en gang imponere av en tredimensjonal fremstilling av hånden til et levende foster.

Bedriften GE Vingmed Ultrasound i Horten har satset på forskning innen ultralydvisualisering siden 1985, og konsentrert seg om tredimensjonale bilder siden 1990. De har etablert et unikt forskningssamarbeid med mange norske og utenlandske institusjoner innen informatikk og bildebehandling i tillegg til kliniske miljøer. Satsingen har gjort Vingmed verdensledende på feltet.

Nå arbeides det med å få databehandlingen til å skje i nær sanntid. Det vil si at fremstillingen blir firedimensjonal: den fjerde dimensjonen er tid.

Tre og fire dimensjoner

Arbeidet skjer bl.a. i samarbeid med en forskergruppe ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. I tidsskriftet Diagnostic Imaging ble denne gruppens arbeid i 1998 karakterisert som “Some of the most advanced academic work in this area”.

- Tredimensjonal fremstilling forutsetter bevegelse av en såkalt ultralydprobe ved rotasjon, vipping eller forflytning, forklarer professor Sverre Holm, gruppens leder. - Vårt prosjekt går ut på å prøve ut betydelig mer kompliserte ultralydprober som kan styre ultralydstrålen uten at noe må beveges mekanisk. Det gir raskere oppdatering av bildene, og målet er visualisering i sanntid. Holm legger til at dette er et EU-prosjekt i samarbeid med Vingmed og Thomsons Microsonics i Frankrike, og med en doktorgradsstipendiat finansiert av Forskningsrådet.

Hjerte- og karsykdom

Bruk av ultralyd ved diagnostisering av hjerte- og karlidelser sparer pasientene for innvendige undersøkelser og mye ubehag. Professor Liv Hatle og et forskningsmiljø i Trondheim utviklet grunnlaget for ultralyddiagnostikk med blodstrømsmålinger, basert på Vingmeds utstyr. Teknikken er blitt sentral i dagens medisin, og Hatle er internasjonalt anerkjent for sin forskning.

Olstad forteller at Vingmed de siste tre årene har hatt et Forskningsråd-støttet prosjekt hvor de har utviklet en ny teknikk for såkalt stress-ekko, en ultralydteknikk som brukes til diagnose og risikovurdering av pasienter med kjent eller mistenkt koronarsykdom. Tolkningen er basert på visuell sammenlikning av hjertets bevegelser under hvile og stress.

- Vi har nå utviklet automatiserte, objektive måleteknikker, og resultatene tyder på at vi har oppnådd en betydelig kvalitetssikring av denne typen undersøkelse, sier han. Olstad legger til at Hatle, som nå arbeider ved universitetssykehuset i Leuven, Belgia, står sentralt i den kliniske utprøvingen av teknikken.

- Vi har også utviklet nye teknikker for visualisering av blodstrøm, og for avbildning av såkalt kontraksjonsbidrag i hjertemuskelen. Pasientstudier tyder på at de nye teknikkene vil øke følsomheten for tidlig diagnose, og bli et nytt, betydningsfullt verktøy for kardiologer, kan han fortelle.

Fosterdiagnostikk

Tidligere har embryologien vært basert på aborterte fostre, men nå kan de små menneskespirene studeres i levende live. Norge er fremst i verden på såkalt sono-embryologi. Tredimensjonale ultralydbilder av fostre helt ned til sju uker er utviklet ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved Regionsykehuset i Trondheim. Fostrene er bare mellom ni og 40 millimeter lange.

- Med gode tredimensjonale bilder kan legene lære mer om misdannelser hos fostrene, og lage fremstillinger av organer mens de feilutvikler seg, sier professor Sturla Eik-Nes, spesialist i fostermedisin og leder ved senteret. Han forteller at de nye mulighetene er et resultat av tverrfaglig samarbeid mellom leger, dataingeniører og sivilingeniører. Vingmed har opprettet et eget team som jobber i nær kontakt med Nasjonalt senter for fostermedisin.

Virtuell hjerneoperasjon

Hjernekirurgen vil snart kunne operere med blikket festet til en dataskjerm i stedet for til pasientens hjerne. Ved hjelp av “virtual reality”-teknologi får kirurgen tredimensjonale bilder av hjernen under selve operasjonen. Metoden er basert på Vingmed-utstyr, og er nå gjenstand for intens forskning og utvikling ved Regionsykehuset i Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og forskningsinstituttet SINTEF Unimed. Det skjer i samarbeid med kommersialiseringspartneren Mison, og med støtte fra bl.a. SND og Forskningsrådet.

Daglig leder i Mison, Åge Grønningsæter, forteller at en hjerneoperasjon som regel medfører forskyvninger og forandringer i hjernen, noe som betyr at andre typer bilder raskt blir verdiløse. Med ultralyd kan man følge med på de forandringene mens de skjer, forklarer han.

Professor Geirmund Unsgård ved Regionsykehuset i Trondheim er pioneren bak ultralyd i hjernekirurgi.

- Når utstyret blir kommersielt tilgjengelig, vil man kunne operere med bedre kvalitet og sikkerhet enn i dag, og enkelte pasienter som i dag ikke kan hjelpes, vil kunne opereres, sier han.