Gangene er skinnende rene, lyst opp av dagslys og hvite LED-lamper. Langs dørene er det navneskilt – Clinical trial 1 og Clinical trial 2 etterfulgt av navn på forskere som publiserer i de mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftene.

Vi er i andre etasje i Dansk Hovedpinecenters topp moderne bygning i Glostrup.

Senteret ble etablert av nå 76 år gamle Jes Olesen, som har vært professor ved Københavns Universitet i over 30 år og har skrevet mer enn 500 forskningsartikler.

Han har blitt kalt folkets nevrolog i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. Det var forskningen hans som for alvor endret statusen for hodepinelidelser fra å være en psykisk problematikk knyttet til kvinner – og som ikke ble tatt på alvor – til diagnostisering og differensiering. Det har banet vei for bedre behandling av blant annet migrene.

• Les også denne saken fra NTNU: Hjernerystelse kan gi langvarig hodepine

– Det har vært et mangeårig arbeid å få verdenssamfunnet og legevitenskapen til å anerkjenne migrene og andre hodepineformer som sykdommer med et fysiologisk opphav, sier professoren når vi besøker ham på kontoret sitt i anledning hans nye bok, «Hovedpine».

Hodepine tærer på samfunnsøkonomien

Hodepinelidelser er fortsatt oversett i dag, hvis man ser på hva forskningsstøtten går til, forteller Olesen.

Det brukes mye mer på forskning på sjeldne hjernesykdommer som epilepsi, selv om migrene og spenningshodepine er blant de lidelsene som er mest belastende for samfunnet, bare overgått av demens og Alzheimers, ifølge WHOs økonomiske beregninger.

Migrene er nummer to over sykdommer som hindrer folk å fungere i hverdagen.

Men forskningen er på etterskudd.

– Det er omtrent ti gode grupper i hele verden som driver hodepineforskning av høy kvalitet, men når det kommer til epilepsi, er det kanskje 100–200 forskningsgrupper, sier Olesen.

Manglende likestilling er problemet

– Jeg tror migrene ikke blir tatt på alvor fordi det hovedsakelig rammer kvinner. Heldigvis vet vi nå at hodepine og migrene ikke er et psykologisk fenomen, sier Olesen. 

• Les også: Hvorfor får vi hodepine?

USA har for eksempel få gode hodepineforskere sammenlignet med landets størrelse, forklarer Jes Olesen, og det er vanskelig for forskere å få støtte til hodepineforskning.

– Jeg skal ikke selv klage, siden jeg og forskningsgruppen min har fått det vi trengte til forskningen vår. Derfor er dansk hodepineforskning ledende i verden, sier Olesen.

Forskningsfeltet har tatt lange skritt

For 40 år siden, på slutten av 1970-tallet, da Jes Olesen startet forskningen sin, var det ingen som visste hvor mange som led av de ulike formene for hodepine, eller hvor mye det kostet samfunnet.

Behandlingsmulighetene var også innskrenket, og leger visste ingenting om de fysiske årsakene, sier Olesen.

– Man kunne ikke se noe annerledes i strukturene i hjernevevet hos pasienter med migrene etter at de var døde. Derfor trodde man det måtte være psykisk, forteller Olesen.

I 1981 klarte imidlertid Olesen å vise at det skjer markante endringer i hjernens blodgjennomstrømning under migreneanfall med aura, altså synsforstyrrelser og smerter som stråler fra hodet og ned i ansiktet.

– Det var første gang noen hadde målt noe unormalt under migreneanfall. Det endret oppfatningen av migrene. Det er nok fortsatt et av de fem viktige resultatene i karrieren min, sier Olesen.

Samtidig viste Olesens studier at det ikke var endringer i blodgjennomstrømningen ved et migreneanfall uten aura.

Et hav av hodepiner

Olesens neste store skritt kom i 1988. Da laget han et system for å klassifisere ulike hodepinelidelser.

– Da var det veldig uklart hvor mange hodepinelidelser som fantes og hvordan de skulle defineres. Publikasjonen vår standardiserte diagnosene, sier Olesen.

Den internasjonale hodepineklassifikasjonen har senere blitt oppdatert, og i januar 2018 kom den tredje utgaven av boken ut, med beskrivelser av over 200 hodepinetyper.

Boken tar også for seg sekundære hodepineformene som oppstår på grunn av andre lidelse, slik som svulster i hjernen, infeksjoner eller som bivirkning av en medisinsk behandling.

De første gode medisinske behandlingene

Jes Olesens tredje store bidrag til hodepineforskningen kom på 1990-tallet. Det førte til utviklingen av de første virkelig effektive medisinske preparatene mot et migreneanfall.

– På begynnelsen av 1990-tallet fant jeg ut at vi kunne lære om biologien bak migrene ved å utløse anfallene kunstig, sier Olesen.

Forskergruppen oppdaget i løpet av 1990-tallet flere stoffer, blant annet signalstoffet CGRP, som viste seg å kunne utløse et migreneanfall hos et stort antall pasienter.

Stoffet finnes naturlig i kroppen, men når forskerne økte nivået av CGRP hos migrenepasientene, ble et anfall utløst etter noen timer.

Det førte til en idé: Kanskje kunne stoffet blokkeres for å hindre anfall?

– Det ga bingo, sier Jes Olesen.

I 2004 ble det påvist at det å blokkere CGRP, var effektivt mot migreneanfall. Men stoffet som blokkerte CGRP, kunne ikke gis som piller og ble ikke markedsført.

– Nå er to lignende stoffer i sluttfasen av klinisk utprøving, sammen med antistoffer som binder CGRP og virker forebyggende. Det første av disse kommer antagelig på markedet i USA i år og i Danmark til neste år, sier Olesen.

Forskergruppen på Dansk Hovedpinecenter har blant annet undersøkt signalstoffet PACAP38 og cAMP, som finnes naturlig i kroppen.

Videnskab.dk har tidligere omtalt de lovende resultatene, og det blir nå arbeidet for å utvikle et legemiddel som kan blokkere stoffet PACAP38, i håp om at det kan hjelpe enda flere migrenepasienter.

Hodepineforskningens fremtid

Blokkeringen av signalstoffet CGRP hjelper mange migrenepasienter, men ikke alle. Derfor trengs flere preparater.

– Jeg tror forskningen på CGRP og andre signalstoffer vil gi migreneforskningen et stort dytt fremover. Men vi finner aldri én behandling som hjelper alle migrenepasienter. Vi må ha flere preparater.

• Les også: Har migrene og irritabel tarm samme årsak?

Målet er å finne genetikken bak migrene, slik at forskerne forstår den fysiologiske mekanismen som ligger bak.

– Vi håper at genetikk vil gjøre oss i stand til å finne ut hvilken medisinsk behandling hver pasient bør få. Det er målet, sier han.

Dansk hodepinesenter fortsetter kampen

Med sine store gjennombrudd er 76 år gamle Jes Olesen godt fornøyd, men samtidig slett ikke ferdig med å sette hodepine på forskningskartet.

– Veldig få forskere får utvikle et felt på denne måten. Jeg har fått muligheten til å få stort gjennomslag, men det er også fordi jeg har arbeidet sammen med mange dyktige forskere underveis og fått den økonomiske støtten jeg trenge, avslutter Olesen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.