Hvorfor får vi hodepine?

De fleste av oss har prøvd å ha hodepine. Men hva skjer egentlig i hodet når det dunker der inne, spør en leser. Og kan det være farlig?

Published
Det finnes mange ulike typer hodepine. Nesten alle voksne har opplevd å ha hodepine, men det er ikke alltid man kan finne en bestemt årsak til smertene. Ofte kjenner man ikke den utløsende faktoren. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Det finnes mange ulike typer hodepine. Nesten alle voksne har opplevd å ha hodepine, men det er ikke alltid man kan finne en bestemt årsak til smertene. Ofte kjenner man ikke den utløsende faktoren. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Migrene

Migrene kommer av det greske ordet «hemikrani» (hemi «halv» og kranion «hodeskalle»). Det vil si halvsidig hodepine.

Rundt 10 prosent av befolkningen lider av migrene, 3 av 4 er kvinner. Barn kan lide av migrene, men som regel starter migreneanfallene i puberteten og varer fram til 40–50-årsalderen.

Typiske kjennetegn ved migrenesmerter:

  • voldsom styrke
  • halvsidige og pulserende
  • ledsaget av kvalme og oppkast
  • varer fra fire timer til flere døgn
  • gjør pasienten overfølsom overfor lys og støy, og smerten forverres ved fysisk aktivitet

To av tre pasienter har sjeldne anfall; en av tre har anfall en gang i måneden eller oftere.

Migrene finnes oftere i noen familier, men det er aldri blitt helt fastlagt hvordan det arves.

Ved å undersøke stamtrær i mange familier, har man funnet at om lag to tredjedeler skyldes arv ved migrene med aura (se under) og en tredjedel skyldes arv ved annen migrene.

Man fødes altså med tendensen til å kunne utvikle migrene, men forskjellige påvirkninger vil utløse anfallene.

Kilder: Spesialist Helge Kasch og Netpatient.dk 

Migrene kan ha forvarsler (aura)

Migreneanfall begynner ofte med hodepine (vanlig migrene), men i andre tilfeller (hvis pasienten lider av migrene med aura, klassisk migrene) får pasienten varsler, kalt «aura».

Dette dreier seg om sanseforstyrrelser og i sjeldne tilfeller lammelser.

Synsforstyrrelsene begynner gjerne med en lysende flekk i sentrum av synsfeltet, som brer seg i løpet av 15–20 minutter.

Flekken kan utvikle seg til et flimrende sikksakkmønster («flimmerskotom») i hele den ene siden av synsfeltet, noe som kan gi et midlertidig svekket syn, som i noen tilfeller kan oppfattes som blindhet på det ene øyet.

Det kan også oppstå snurrende fornemmelser, som ofte starter i fingrene og i løpet av 20–30 minutter brer seg opp mot skulderen og eventuelt opp i ansikt og ned i beina. Hos enkelte pasienter utvikles kraftnedsettelse og talebesvær. I sjeldne tilfeller merker pasienten en endring av kroppsoppfatningen.

Under aurasymptomene faller hjernens blodgjennomstrømning i de områdene av hjernebarken der aurasymptomene utløses fra.

Etter at aurasymptomene er forsvunnet og hodepinen er startet, normaliseres blodgjennomstrømningen, og økes noen ganger litt, for deretter å bli normal.

Endringer i hjernens blodgjennomstrømning er helt uavhengig av hodepinen, og ved migrene uten aura er blodgjennomstrømningen normal under hele forløpet.

– Pasienter med migrene vil ønske å rulle ned gardinene og sove til anfallet er overstått. Slik er det ikke ved vanlig hodepine eller spenningshodepine, forklarer Helge Kasch fra Hodepineklinikken.

Kilder: Spesialist Helge Kasch og Netpatient.dk

Spenningshodepine

Spenningshodepine henger ofte sammen med muskelsmerter eller feil arbeidsstillinger, men årsakene er ikke helt klarlagt.

Man vet at det er en rekke forhold som kan framkalle hodepine hos noen personer, men det er vanskelig å undersøke dette fordi det er svært individuelt. Hos mange pasienter kjenner man ingen utløsende faktorer.

78 prosent av befolkningen har opplevd spenningshodepine. Ti prosent har hodepine minst en gang i uken.

Forekomsten av spenningshodepine er stort sett den samme over hele verden, så det ser ikke ut til å være en spesiell lidelse i den vestlige, industrialiserte verden.

Man har ikke nøyaktige opplysninger om forekomsten før i tiden, så man vet ikke om forekomsten er stigende eller konstant.

Smertene ved spenningshodepine er ofte

  • lett til moderat i styrke
  • oftest i begge sider av hodet
  • pressende eller trykkende
  • forverres ikke ved fysisk aktivitet

Når man har spenningshodepine, føles det som om det er et stramt bånd omkring hodet, som strammes til i løpet av dagen.

Under et anfall av spenningshodepine er man ikke syk og utilpass, som ved et migreneanfall. Man har ikke kvalme eller oppkast, og lys og lyd er som regel ikke plagsomt.

Kilder: Spesialist Helge Kasch og Netpatient.dk

Kronisk smerte

Anfall av spenningshodepine er som regel episodisk, slik at pasienten får anfall på mindre enn halvparten av årets dager.

De fleste som lider av spenningshodepine, kan derfor ha en vanlig jobb og leve normalt, selv om energi og livskvalitet kan være påvirket.

Rundt tre prosent av befolkningen i har «kronisk spenningshodepine», altså smerter mer enn halvparten av årets dager. Det vil si at de har hodepine minst annenhver dag hele året.

Den kroniske hodepinen er bare svært sjelden framkalt av stressfaktorer, men skyldes antagelig en feilkoding i smertesystemet, som fører til en overfølsomhet i hjernens smerteoppfatning.

Årsaken er ikke kjent, men det er antagelig en kombinasjon av arv og miljø.

Kilder: Spesialist Helge Kasch og Netpatient.dk

Spenninger i nakken, trykk i tinningene og borende smerter som dunker i takt med pulsen. Hvis det lyder kjent, er det nok fordi de fleste av oss har prøvd det: hodepine.

Den kommer typisk snikende når vi har hatt for det travelt, har sovet for lite, drukket for mye alkohol eller kanskje glemt å spise og drikke.

Men hvordan? Det har en av leserne våre, Anders Sonesson, tenkt over.

«Jeg lurer på hva som skjer inne i hodet. Hvorfor får man hodepine?» spør han.

En annen leser, Christian Bødstrup, vil gjerne vite hvorfor smerten ikke alltid sitter samme sted.

«Jeg har lenge undret meg over hvorfor hodepinen min iblant sitter bakerst i hodet, og andre ganger i pannen,» skriver han.

Nervetråder i hjernen

Vi sender spørsmålene videre til spesialist Helge Kasch fra Hodepineklinikken, som også arbeider ved Dansk Smerteforskningscenter ved Aarhus universitetshospital. Han forsker på nakkesmerte og hodepine.

Kasch forklarer at smerteimpulsene ikke kommer direkte fra hjernevevet, som faktisk ikke har nerveceller som kan registrere smerte.

Derimot finnes det smerteledende nervetråder langs de store blodkarene i hjernen, og i hinnene som holder den på plass.

Hodepinen kommer når disse nervetrådene aktiveres, utvides eller irriteres.

– De store venene i hjernen, som forsyner blodkarene, kalles arteriene. Det ligger masse nervetråder langs disse. Når de påvirkes, sender de smerteinformasjon til hjernen, og det er det som oppleves som hodepine, forklarer Kasch.

Det er den såkalte kranienerven, «trigeminusnerven», som står for forsyningen av smertetråder rundt hjernen; det også den som registrerer smerte og for eksempel berøring i ansiktet og pannen.

Mindre følsomme enn i fingrene

Man kan føle smerter på ulike steder fordi de følger måten blodkarene ligger fordelt i hjernen, utdyper han.

(Foto: www.colorbox.no)
(Foto: www.colorbox.no)

Men hjernen har problemer med å registrere hvor det gjør vondt, fordi nervetrådene inne i hodet ikke egner seg til dette.

Hvis man derimot stikker en nål i en fingertupp, vet man nøyaktig hvor deg gjør vondt, innenfor få millimeter.

Årsakene ikke alltid kjent

Forskerne vet at det finnes hodepiner som skyldes ytre årsaker, for eksempel høyt blodtrykk, lavt blodsukker, infeksjon eller feber.

Matvarer som sjokolade, sitrusfrukter, ost og rødvin kan utløse migreneanfall hos noen pasienter. Man har undersøkt de hvite blodcellene hos slike pasienter, men det er ingen økning i antallet, som ved en allergisk reaksjon.

Stress og søvnmangel har antagelig betydning. Hos kvinner spiller svingninger i hormonbalansen inn, og noen får migreneanfallene opp til eller under menstruasjonen.

Stort medisinbruk, dårlige arbeidsstillinger og dårlig inneklima kan være med på å utløse spenningshodepine eller migrene.

Men man kjenner ikke andre faktorer som i seg selv gir problemer, sier Kasch.

Mange forskjellige typer

Hodepine kan føles svært forskjellig, avhengig av hvilken type det er snakk om. Det kan være en sykdom i seg selv, for eksempel migrene eller spenningshodepine.

Disse kalles «de primære hodepinene», fordi de foregår inne i selve hodet.

Men hodepine kan også være et symptom på en annen sykdom eller tilstand, for eksempel øreverk, tannverk, bihulebetennelse eller problemer med øynene.

Det kan gi smerter som minner om hodepine, fordi det løper smertetråder opp fra ørene, tennene og øynene. Dette kaller man «de sekundære hodepinene», forteller Kasch.

– Det finnes altså mange forskjellige slags hodepiner. Kunsten er så å finne hvilken karakter hodepinen har.

Migrene og spenningshodepine mest utbredt

Det er ikke alltid lett. Det finnes nemlig omkring om lag ti forskjellige typer av de primære hodepinene og kanskje tusen sekundære typer, opplyser han.

– Man finner dem ved å høre sykehistorien og se på kjennetegnene. Med de sekundære hodepinene er smerten ofte situasjonsbestemt. Noen pasienter får for eksempel hodepine i forbindelse med dialysebehandling for dårlige nyrer. Og i forbindelse med forhøyet blodtrykk henger hodepinen typisk sammen med anstrengelse, forteller Kasch.

Han forklarer at det er stort sett like mange av de primære og sekundære typene i befolkningen, men de mest vanlige er de to primære: migrene og spenningshodepine (se faktaboks).

Rammer oftere kvinner enn menn

Ifølge Kasch er det heller ikke alltid til å forutse hvem hodepinen rammer. Spenningshodepine er noenlunde likelig fordelt mellom kjønnene, mens migrene rammer flere kvinner enn menn.

– Det skyldes hormoner. Vi vet at østrogen betyr noe for utviklingen av migrene – hormonell migrene under menstruasjoner skyldes for eksempel en endring i hormonstatus.

– Menn har ikke like mye variasjon i hormonene, og derfor er det få menn som lider av migrene, forklarer Kasch.

Til gjengjeld finnes det noe som heter «Hortons klyngehodepine»; to av tre av de som rammes, er menn.

– Klyngehodepine er en voldsom form for hodepine. I USA kalles den også «suicide headache» (selvmordshodepine) fordi den kan få folk til å hoppe ut av vinduet av smerte.

– Det enkelte hodepineanfallet varer typisk fra 30–90 minutter, men det kan være flere anfall i døgnet, og for noen kan klyngene vare opp til en måned. Og noen få har faktisk kronisk klyngehodepine.

Klyngehodepine kan lindres med medisiner og oksygenbehandling, og man kan gi forebyggende behandlinger, men smerten føles uutholdelig og jagende.

Voksne får oftere hodepine enn barn. Mennesker som lett ble reisesyke som barn, er mer tilbøyelige til å få migrene som voksne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Voksne får oftere hodepine enn barn. Mennesker som lett ble reisesyke som barn, er mer tilbøyelige til å få migrene som voksne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Barn kan også få hodepine

Voksne har som regel oftere hodepine enn barn. Men barn kan få både migrene og andre former for hodepine.

– Barnemigrene kan være vanskelig å oppdage. Noen voksne pasienter forteller at de tror de har hatt hodepine helt tilbake i barnehagen.

– Det ble kanskje tolket som svimmelhet, vondt i magen og kvalme. I takt med at hjernen utvikles, minner smertene mer om migrene, sier Kasch.

Det henger sammen med at hjernen først modnes i den tidlige puberteten, og der er først da barn virkelig kan gi uttrykk for smerter. Hos småbarn kan smertene komme til uttrykk som at de sover urolig eller ser ulykkelige ut.

– Å registrere hodepine krever at nervesystemet har en viss utvikling.

Ikke livsfarlig

Generelt er det ikke farlig, beroliger Kasch. Hodepine er bare sjelden et tegn på alvorlig sykdom.

– Folk er redde for svulster på hjernen, men det er sjeldent hodepine skyldes noe alvorlig. Men hvis man opplever en tiltakende og usedvanlig hodepine, og hvis andre symptomer dukker opp, som feber, lammelser, taleproblemer eller synsforstyrrelser, bør man snakke med legen, sier han.

Risikoen for å omkomme på grunn av hodepine er heldigvis svært liten, og i så fall er det fordi den er et symptom for noe annet, som for eksempel diabetes, forteller Kasch. Men hodepine i seg selv kan altså ikke ta livet av noen.

Riktig behandling

Behandling av hodepine kan være vanskelig, og i noen tilfeller kan man ikke fjerne den helt.

Noen pasienter kan ha nytte av mer fysisk aktivitet og mosjon, mens andre trenger hvile og avspenning. Men hvis det er snakk om hyppige hodepiner, og man for eksempel må sykemelde seg ofte, bør man gjøre noe med det.

– Hvis man sover dårlig, trenger man kanskje øvelser med en fysioterapeut eller medisiner. Det krever noen ganger en profesjonell vurdering av en lege eller eventuelt en nevrologisk spesialist.

– Man kan nemlig ha flere forskjellige typer hodepine på forskjellige tidspunkter og derfor trenger forskjellige typer behandling.

Krevende å måle

Siden smerte er subjektivt, finnes det ikke et barometer til å måle smerte.

Men på Glostrup Hospital ligger Dansk Hovedpinecenter, som behandler pasienter med svært alvorlig hodepine og migrene og pasienter med sjeldne hodepinesykdommer.

Her har forskerne klart å måle graden av hodepine, noe som har ført til verdensberømte forskningsresultater.

Målingene utføres ved hjelp av MR-skanninger, som viser forskerne hvordan blodkarene i hjernen endrer seg. I tillegg bruker forskerne spørreskjemaer.

- - - - -

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker:

Helge Kasch

Dansk Hovedpinecenter

Dansk Smerteforskningscenter (DPRC)