Nye biologiske legemidler kan hjelpe mot psoriasis hos pasienter der tradisjonell behandling kommer til kort, viser en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Men bivirkninger ved langtidsbruk eller sikkerheten for pasienter med tilleggssykdommer er ennå ikke kjent.
Kunnskapssenteret for helsetjenesten iFolkehelseinstituttet
Årsaken til psoriasis er delvis kjent. Man antar at arv og miljø spiller sammen. Sykdommen er kjennetegnet ved økt celledeling hos en bestemt type hudceller kalt keratinocytter, og ved en betennelsesreaksjon.
Nyere forskning har vist at T-cellene er unormalt aktive ved psoriasis. T-cellene er ansvarlige for kroppens forsvar mot infeksjon fra virus og parasitter, og de frisetter cytokiner, små signalstoffer, som spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjonen. Et sentralt cytokin er tumornekrosefaktor alfa (TNF-alfa).
Kilde:Kunnskapssenteret
Over 100 000 mennesker i Norge er rammet av den kroniske hudsykdommen psoriasis. De har behov for jevnlig oppfølging og behandling over tid.
Ikke alle opplever god effekt av tradisjonell behandling med salver, lysbehandling og steroider. Noen får dessuten plagsomme bivirkninger, og mange får betydelig svekket livskvalitet på grunn av psoriasisutslettene sine.
Derfor er det knyttet håp til at nye biologiske legemidler kan hjelpe disse pasientene.
To typer biologiske legemidler
De nye biologiske legemidlene er utviklet for å motvirke betennelsesreaksjonene ved psoriasis. Ett av legemidlene, efalizumab, virker ved å dempe aktiviteten til visse typer hvite blodlegemer, T-celler. (Se faktaboks)
Tre andre medikamenter, TNF-hemmerne infliximab, etanercept og adalimumab, blokkerer de biologiske virkningene av signalstoffet TNF-alfa, som blant annet lager betennelsesreaksjoner.
Disse legemidlene ble først tatt i bruk ved behandling av Crohns sykdom, en kronisk betennelsessykdom i tarmen, og ved leddgikt. Nå er de også tatt i bruk på hudsykdommer.
De regionale helseforetakene har henvendt seg til Nasjonalt kunnskaps-senter for helsetjenesten for å få oppsummert kunnskapen om effekten av disse nye biologiske legemidlene på kroniske betennelsesykdommer i huden.
Effektivt på kort sikt
Kunnskapssenterets forskere har funnet i alt 26 studier som oppfyller kravene de stilte på forhånd til studiene.
Forskerne har funnet at det er god dokumentasjon for at alle de nevnte medikamentene bedrer sykdommen og livskvaliteten for pasienter med psoriasis etter ti til tolv ukers behandling sammenliknet med placebo (narremedisin).
I det samme tidsrommet er det ikke rapportert forskjeller i alvorlige bivirkninger mellom pasienter som fikk legemidlene og kontrollgruppene som fikk narremedisin.
"Forsker Ingvil Sæterdal (foto: Anne Marie Müller"
Studiene er kortvarige, og personene som har vært med i forsøkene, er friske, bortsett fra at de har psoriasis.
- Det innebærer at studiene verken har avklart mulige bivirkninger ved lang tids bruk eller sikkerheten for pasienter som har ulike former for tilleggssykdommer, sier forsker Ingvil Sæterdal, som har vært prosjektleder for kunnskapsoppsummeringen.
Mangler viktig forskning
Annonse
- Det er et problem at hele kunnskapsgrunnlaget består av industrifinansierte studier der medikamentet bare sammenliknes med placebo, sier Sæterdal.
Det finnes fortsatt ubesvarte spørsmål, som for eksempel: Hvilket av de nye biologiske legemidlene er mest effektivt? Hva er mest effektivt, biologiske legemidler eller tradisjonell behandling? Hva er effekt av biologiske legemidler gitt i kombinasjon med tradisjonelle legemidler?
Behov for mer forskning
- Det er behov for flere sammenliknende studier. Dessuten trenger vi studier over flere år og med flere hudsykdommer enn psoriasis, sier Sæterdal.
Kunnskapssenterets rapport skal tjene som kunnskapsgrunnlag for Sosial- og helsedirektoratet når de skal lage retningslinjer for bruken av TNF-alfahemmere ved hudsykdommer.
