“Men det er utenpå”, synger vi fremdeles for barna i Jo Tenfjords vise. Vitenskapen vil ha det annerledes; inni er vi ikke like.

Etnisk medisin skaper selvfølgelig debatt. Det er ikke alle som går like lett med på at etnisitet er et godt grunnlag for å skrive ut medikamenter.

Disse kritikerne blir nå utfordret av BiDil, hjertemedisinen som ligger an til å bli det første medikamentet godkjent for bruk i en bestemt etnisk gruppe - i USA.

Stoppet utprøvingen

Forrige uke annonserte medisinprodusenten NitroMed i Massachusetts at de har stoppet utprøvingen av denne hjertemedisinen i siste fase.

Årsaken er at medisinen fungerer så bra på forsøkspersonene i den kliniske utprøvingen, at det ville være uetisk å fortsette å ikke gi den til personene i studiens kontrollgruppe.

Utprøvingen ble stoppet etter at en uavhengig komité, som overvåker sikkerhet i kliniske forsøk, enstemmig anbefalte at testingen, som omfatter mer enn 1 000 afroamerikanske hjertepasienter, burde stoppes.

Testet kun på afroamerikanere

Den samme hjertemedisinen ble lagt på hylla etter at utprøvinger på 1980-tallet ikke viste spesielt gode resultater. Dataene antydet imidlertid forskjeller på virkningen i ulike etniske grupper.

I 2001 bestemte derfor medisinprodusenten seg for å fortsette klinisk utprøving - men denne gangen bare på afroamerikanere.

Forsøkspersonene fikk enten bare den beste nåværende standardbehandlingen, eller den beste standardbehandlingen pluss BiDil. Resultatene for de pasientene som fikk BiDil i tillegg til vanlig behandling har vært over all forventning.

Selskapet håper nå å få medisinen på markedet allerede i 2005.

Debatt

Dermed blusser diskusjonen opp. Skal etnisitet brukes for å skrive ut medisiner, og i tilfelle hvordan?

Leger har lenge vært klar over etnisitet henger sammen med hvor stor risiko du har for å bli rammet av bestemte sykdommer, og også med hvor godt du reagerer på bestemte medikamenter.

I USA er for eksempel vanlige blodtrykksmedisiner kalt ACE-hemmere, merket med advarsel om at de kan være mindre effektive blant afroamerikanere.

- Elendig indikator

- Jeg syns fremdeles at hudpigment er en elendig indikator for hjertefunksjon, sier Howard McLeod fra Washington University i St Louis, til tidsskriftet Nature.

Han argumenterer med at det er mye bedre å identifisere de genetiske variasjonene som styrer hvorvidt kroppen reagerer ønskelig på et medikament. Deretter kan legene skrive medikamentet ut til menneskene som har disse markørene - uten å vurdere etnisitet.

For den aktuelle hjertemedisinen er det for eksempel sannsynlig at den ansvarlige genetiske variasjonen forekommer oftere i den afroamerikanske befolkningen enn ellers. Den samme genetiske variasjonen kan også eksistere blant hvite, asiater, eller andre etniske grupper - bare ikke like ofte.

I tillegg er det problematisk for legene å vurdere hvem som skal klassifiseres som en afroamerikaner i en meget blandet befolkning.

Skal undersøke genene

Det genetiske argumentet støttes av en studie fra 2001, hvor britiske forskere delte befolkningen inn i fire forskjellige grupper basert på 40 genetiske markører. De fant ut at disse genetiske gruppene kunne forutsi responsen på medikamenter bedre enn etniske grupper.

I fjor fortalte forskning.no om kanadiske forskere som fant ut at smertestillende medisiner har spesielt god effekt på rødhårede kvinner.

Leder for studien av den nye hjertemedisinen, Anne Taylor fra University of Minnesota i Minneapolis, sier at hun planlegger å undersøke genene til pasientene som reagerer ønskelig på hjertemedisinen.

Dermed håper hun å finne genene som kan forutsi pasientens respons.

- Det fungerer

Taylor mener likevel at inntil da, kan hudfargen fungere som en fornuftig erstatning - som bakgrunn for å skrive ut medisiner, når den blir sett i sammenheng med pasientens medisinske historie.

- Vi sitter med trumfkortet; det fungerer, sier hun til Nature.

Taylor oppfordrer også til at kliniske utprøvinger av medisiner, som vanligvis domineres av hvite forsøkspersoner, bør inkorporere pasienter fra alle etniske grupper, slik at forskjellig respons kan bli fanget opp fra starten av.

Fremtidige tester kan komme til å vise at flere etniske grupper reagerer ønskelig på hjertemedisinen BiDil.

Referanse:

Wilson J.F. et al; Population genetic structure of variable drug response; Nature Genetics; 29; 265 - 269 doi:10.1038/ng761; 2001.

Lenker:

Nature: First “black” drug nears approval
Reuters: NitroMed Stops Trial After Benefits Shown
NitroMed: Bakgrunnsinformasjon om BiDil og African American Heart Failure Trial
NitroMed: Pressemelding

Foto: NitroMed