Medisin er ikke medisin for alle - i hvert fall ikke på samme måte. Forskerne vet allerede at genetiske forskjeller gjør at pasienter med ulik etnisk bakgrunn kan reagere ulikt på visse medikamenter.

Nå har de altså funnet enda en spesialgruppe: Rødhårete kvinner.

Et forskerteam ved McGill University i Montreal fant nylig at rødhårete kvinner, når de brukte en viss type smertestillende medisin, tålte langt mer smerte enn andre kvinner.

- Rødhårete kvinner reagerer bedre på preparatet enn alle andre, inkludert menn med rødt hår, sier forskeren Jeffrey Mogil til Science.

Også tidligere studier har vist kjønnsforskjeller med hensyn til smertestillende preparater. Gjennom museforsøk er effekten sporet til ett gen (Mc1r). Merkelig nok er dette genets mest kjente andre egenskap, at det er involvert i pigmenteringen. En variant av genet fører til gul pels hos mus - og rødt hår hos mennesker.

Fremtidens medisin

Den nylig pensjonerte professor i medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo, Kåre Berg, er en av etterkrigstidens mest sentrale norske genetikere. Som en kommentar til at det nå er femti år siden DNAs struktur ble kjent, og at arvestoffet i disse dager er ferdig sekvensert (selv om begivenheten ble prematurt feiret for et par år siden), sier Berg at fremtidens genetikk (“den postgenome æra”) vil være preget av funksjonell genomikk - inngående kunnskap om hva som virkelig skjer i cellen.

Berg kan knapt forestille seg at nye medisiner mot de verste sykdommene kan komme fra noe annet sted enn forskning over geners funksjon. Ett av resultatene av vår nye genetiske innsikt vil være pharmakogenetikk - muligheten for å skreddersy medisin for mennesker eller menneskegrupper:

- Tradisjonelt har vi operert med ett medikament som skal gå i samme dose til alle mennesker - og så skal det virke bra, sier Berg.

- Og det gjør det jo ofte, men det finnes veldig stor variasjon. Noen vil ha veldig god effekt av den gjennomsnittlige dosen som anbefales. Andre vil ha bitte liten, eller kanskje ingen effekt, og har derfor ikke bruk for medisin. Atter andre vil få bivirkninger.

- Pharmakogentikk kommer nå for fullt, fortsetter han.

- Det vil føre til en medisin som er snekret til den enkeltes genotype. Og jeg tror at det i resepthåndboka om kanskje bare noen få år vil komme til å stå at den og den medisin ikke skal gis til de som har den og den genotype.

Kåre Berg tror derfor vi står overfor en helt ny situasjon når det gjelder å finne nye medisiner.