- Akkurat som mennesker er forskjellige og har behov for sko i ulike størrelser, har de også ulike behov når det gjelder mat, helse og ernæring, sier forsker Pernille Baardseth ved Matforsk.

Nutrigenomics

Implisitt ligger det at det vil være en fordel dersom du kunne få skreddersydd dietten basert på din spesielle genetiske kode - altså en diett som er optimal for akkurat deg. Forskningen på dette feltet kalles “nutrigenomics”.

- Vi kan tenke oss at hvert individ er tilstrekkelig genetisk kartlagt til at koden kan brukes til utvelging av optimale måltider, som sikrer både ernæring og helse, sier Baardseth.

Innenfor medisinen finnes det et lignende fagfelt kalt “pharmakogenetikk”. Her jobber man med løsninger på hvordan man kan ta høyde for at ulike mennesker reagerer forskjellig på de samme medisinene.

Etniske forskjeller

Vi vet allerede at ulike etniske grupper kan reagere ulikt på visse medikamenter, og i fjor ble det presentert en forskningsrapport som fortalte at smertestillende medisiner hadde spesielt god effekt på rødhårede kvinner.

På samme måte som legen din kanskje kommer til å snekre pilledosen ut fra din genotype, kan informasjonen om arvematerialet bli brukt til å gi kostholdsanbefalinger.

Det finnes selvfølgelig flere etiske problemstillinger på dette feltet, som for eksempel konfidensialitet og genetisk diskriminering fra arbeidsgivere eller forsikringsselskap.

Dessuten er det menneskelige genomet kartlagt, men forståelsen av kartet er helt i startfasen, så det blir nok en stund til du kan bruke genkortet til å finne ut om du bør spise brokkoli i dag eller ikke.

Laktoseintoleranse

Nutrigenomics beskrives likevel gjerne som den nye bølgen innen ernæringsforskning.

Denne vitenskapen skal gjøre alt fra å fortelle deg hvilke typer mat kroppen din enklest kan hente viktige næringsstoffer fra, eller hvilken mat kroppen din ikke kommer til å lagre som uønsket fett, til å finne dietter for å hindre noen av verdens mest vanlige sykdommer.

For eksempel tåler hvite europeere (spesielt nordeuropeere) å drikke melk mye bedre enn asiater, afrikanere og sør-amerikanere.

Veldig mange asiater lider av laktoseintoleranse fordi mennesker, som alle pattedyr, er programmert til å skru av genene som er ansvarlige for å fordøye melk når ammeperioden er over. Nord-europeere tåler melken bedre på grunn av en genetisk mutasjon da sau og kveg ble gjort til husdyr for rundt 10 000 år siden.

- Jeg ser store muligheter

Denne typen informasjon kan brukes til å tilpasse kostholdet.

- Jeg ser store muligheter for industrien innen måltidsutvikling, under betegnelsen designmat og intelligent mat. Et måltid består av flere produkter. Ved å sette disse sammen ut fra din genetiske kode, kan man lage måltidsløsninger tilpasset den enkeltes behov, sier Baardseth.

Fagfeltet prøver å få en molekylær forståelse av hvordan enkelte næringsstoffer i kostholdet påvirker helsetilstanden, ved å forandre ditt genutrykk. Forskjellige næringsstoffer regulerer nemlig forskjellige gener.

Forebygging

- De underliggende premissene for nutrigenomics er at effekten av kosthold på helse avhenger av individets genetiske kode. Målet er å forstå individuelle næringsmessige genotyper for å designe dietter som forbedrer helse eller forebygger sykdom, heter det i en pressemelding fra Matforsk.

- Vi må komme over fra reparasjon til forebygging. Fagfeltet byr opplagt på store muligheter ut fra et sykdomsperspektiv, men ikke minst også innen et forebyggende helseperspektiv. Vi forstår mer og mer av sammenhengen mellom mat, ernæring og helse, sier Baardseth.

Produktutvikling

Hun sier at Matforsk arbeider med ulike løsninger på fagfeltet, i forhold til produktutvikling på matvarefronten.

- Prosessoptimalisering samt forbedring av egenskaper i råvarer er viktige for å framstille matvarer med helseeffekter. Dette kan for eksempel være økt fiberinnhold i bygg, forbedret hvete med riktig bakekvalitet, eller økning av antioksidantinnhold i frukt og bær.

- Produkter med endret råvarekvalitet krever tilpasning av prosessen for å få riktig produktkvalitet, sier Baardseth.

Lenke:

Matforsk: Komponér matkurven ut fra genene dine!