Hvem har ikke gjort det? Tiden før ferien er gjerne hektisk. Preget av flere arrangementer og en serie med «skal bare»-oppgaver. Alt bør være ferdig før ferien, slik at denne kan nytes med god samvittighet.
Da er det lett å glemme en liten matpakke i kjøleskapet eller å tømme fellesskapets kaffetrakter. Før man haster hjem den siste arbeidsdagen.
Førstemann tilbake etter ferien kan dermed nyte synet av de flotte fargene som kan dukke opp etter noen få dager. Kaffetrakteren på bildet over er dokumentert etter fire dagers fravær fra kontoret. Bildet ble sendt til Klaus Høiland, professor emeritus ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo, med spørsmålet: hva er dette?
– Dette er rene kunstverket. Dette er en av mange muggsopper, som nesten alle er sekksporesopper i klassen Eurotiomycetes. Det vil si kulesekksopper. Det er ikke fordi de er kule, men fordi sporesekkene oftest er kuleformet og inni et kuleformet fruktlegeme, en ascokarp, forklarer Høiland.
Soppene dukker opp på kort tid
Høiland forteller at disse soppene vokser fort når anledningen byr seg.
En liten krok med litt næring og litt fuktighet er alt som skal til for at sporene til disse soppene slår seg ned og setter i gang med å vokse.
– Disse soppene danner ukjønnede konidiesporer. De står for formeringen, forklarer Høiland. Gulfargen kan tyde på at det kan være en Aspergillus flavus.
Han understreker likevel at artsbestemmelse av slike sopper kan være vanskelig. Det er nødvendig å se på dem i mikroskop. Kanskje også ta en DNA-prøve for å vite akkurat hva det er.
Når forskerne ser på sporene i mikroskop, kan de i hovedsak deles i to: strålemugg og penselmugg. Det avhenger av formen på sporene. Strålemuggen ser ut som en miniatyrløvetann som er klar til å spre frøene sine med vinden. Penselmuggsoppen ser ut som en pensel.
Roquefort – ikke gjør dette hjemme
Blant penselmuggene finner vi noen som har vært svært nyttige slik som penicillin. Det er også i denne gruppen vi finner muggsopp som gir oss ostene roquefort og camembert. Men der slutter også fordelene.
Selv om muggsoppene finnes overalt rundt oss, så er det likevel greit å overlate produksjonen av roquefort, camembert og penicillin til profesjonelle aktører. Mange av disse soppene produserer nemlig giftstoffer.
Slik ser den oransje muggsoppen ut på nært hold.(Foto: Elina Melteig)
Kreftfremkallende sopper
Dersom Høiland har rett i hvilken art det er, er det imidlertid én ting som er viktig å være klar over: Den produserer et svært giftig stoff.
– Aspergillus flavus lager muggsoppgiften aflatoksin. Den har sterke kreftfremkallende egenskaper, sier Høiland.
Aflatoksin er blant de mest kreftfremkallende og mutagene stoffene som finnes i naturen. Mutagener er en betegnelse for alt som kan forårsake mutasjon i en organismes DNA.
Ifølge Store norske leksikon er de såkalte aflatoksinene en mulig årsak til hyppigheten av leverkreft enkelte steder i Afrika. Derfor skal man være forsiktig med mat som har blitt liggende litt for lenge. De giftige stoffene kan også være til stede, selv før muggsoppene har vokst seg så store at vi kan se dem.
Annonse
I en studie fra 2022 ble flere gjær- og muggsopper funnet i ulike typer kreftsvulster i mennesker. Det er ikke sikkert at de er årsak til kreften, men snarere at de benytter seg av muligheten når immunforsvaret er nedsatt.
Professor emeritus Klaus Høilland på feltarbeid på Finse.(Foto: Elina Melteig)
Alle har sopp hjemme
Listen med giftstoffer som produseres av muggsopper, er lang. Bare listen med mulige skader er enda lenger.
Disse giftene kan være kreftfremkallende, hemme vekst av celler, få dem til å dø, gi nyreskader, være immundempende, hormonforstyrrende, gi diaré, gi hodepine, forårsake neseblod, for å nevne noe.
Selv en ekstra grundig rengjøring av hjemmet vil neppe være til stor hjelp. Gjær- og muggsopp er blant få organismer som ser ut til å stortrives i våre hjem.
I en studie fra 2021 ble 271 personer fra hele Norge bedt om å sende inn en støvprøve. Prøvene ble tatt fra dørkarmer, på badet, i stua eller oppholdsrom, og over inngangsdøren. Prøvene viste at det i snitt var om lag 150 ulike mikroskopiske sopparter i hvert hjem. Trolig er de fleste av disse ufarlige.
Så hva skal du gjøre dersom du møtes av en bouquet av farger i kaffetrakteren eller i kjøleskapet?
Professor Høiland vet råd:
– Vask kaffetrakteren godt. Heldigvis er de aller fleste muggsoppgiftene vannløselige. Alt muggent syltetøy må kastes, men muggen ost kan du skjære cirka en centimeter rundt, om det er en hard ost. Muggen smøreost må kastes i sin helhet, sier Høiland.
