Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Det er stor variasjon blant innvandrere på hvem som søker hjelp når de sliter psykisk.
(Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix)
Psykiske lidelser er mindre utbredt blant innvandrere
Men det finnes noen unntak.
Har innvandrere større risiko for å få en psykisk diagnose enn etniske nordmenn? Det har forskere ved OsloMet undersøkt i en ny studie.
– Våre funn viser at de fleste psykiske lidelser er mindre utbredt blant innvandrergruppene vi har undersøkt enn blant etniske nordmenn, sier stipendiat Karoline Ekeberg ved OsloMet.
Hun har sammen med kollega Dawit Shawel Abebe sammenlignet utbredelsen av en rekke psykiske lidelser blant unge voksne med polsk, iransk, somalisk, pakistansk og norsk bakgrunn.
De fant at psykiske lidelser som depresjon, angst, bipolar lidelse og avhengighetslidelser var mindre utbredt blant de fleste av innvandrergruppene.
Høyere risiko for schizofreni og PTSD
Unntakene var schizofreni og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
– Risikoen for å få en av disse diagnosene var høyere for alle innvandrergruppene med unntak av den polske, sier Ekeberg.
Annengenerasjons pakistanske innvandrere var mest utsatt for å få en schizofreni-diagnose.
– Hvorfor er det slik?
– Tidligere forskning har vist at mulige risikofaktorer for schizofreni kan være vedvarende opplevelse av diskriminering og sosial ekskludering, forteller Ekeberg.
Forskning viser også at for eksempel D-vitamin-mangel kan øke risikoen.
Ekeberg understreker at siden forskerne også ser høyere risiko blant barn av innvandrere, tror de at det som skjer etter de har innvandret, er mest relevant.
– Ifølge flere studier kan innvandrerstatus øke risikoen for å utvikle psykotiske lidelser. Det gjelder for begge generasjoner innvandrere, sier hun.
Overraskende funn om PSTD
Risikoen for å få diagnosen posttraumatisk stresslidelse er ifølge forskeren høyest for annengenerasjons pakistanere og innvandrere fra Iran og Somalia.
– For iranere og somaliere er dette et forventet funn, fordi mange som kommer fra disse landene er flyktninger. Det er sannsynlig at flere har traumatiske opplevelser fra hjemlandet, forteller Ekeberg.
Forskerne var imidlertid overrasket over at også annengenerasjons pakistanere hadde høyere risiko for posttraumatisk stresslidelse.
– Her trengs det mer forskning på hva som kan være årsakene. Det hadde også vært interessant å undersøke om dette gjelder flere annengenerasjons innvandrere.
Manglende tillit til helsevesenet
En mulig årsak kan være at det er stor variasjon på hvem som søker hjelp når de sliter psykisk.
– Det kan være en mismatch mellom det faktiske behovet for hjelp og bruken av tjenestene, understreker Ekeberg.
Tidligere norske studier har vist at bruken av psykisk helsevern i innvandrerbefolkningen varierer med hvor de kommer fra.
– Ulikt syn på psykiske lidelser kan påvirke. Manglende tillit til det norske helsevesenet, for lite informasjon og kunnskap om helsevesenet eller vanskeligheter med å finne frem i systemet kan også ha noe å si, sier hun.
Polske innvandrere skiller seg ut
Polske innvandrere har lavere odds for å bli diagnostisert med alle psykiske lidelser som ble inkludert i studien, sammenlignet med etnisk norske.
– Risikoen var minst 80 prosent lavere for alle psykiske lidelser, sier Ekeberg.
En mulig årsak kan være at de søker hjelp i mindre grad enn norske.
– Manglende tillit til helsevesenet i Norge og vanskeligheter med å navigere i systemet har vært rapportert av polske innvandrere tidligere.
Iranske innvandrere ekstra utsatt
Iranske innvandrere er ekstra utsatt for å få en psykisk diagnose.
– De hadde samme eller høyere risiko for å få en diagnose sammenlignet med etniske nordmenn, mens de andre innvandrergruppene hadde lavere eller lik risiko som etniske nordmenn, sier Ekeberg.
– Hvorfor er det er slik?
– Iranere har tidligere rapportert om en mismatch mellom kvalifikasjoner og hvilken posisjon de har fått i det norske arbeidslivet. Dette kan muligens forklare høyere forekomst av diagnostiserte psykiske lidelser.
En tidligere studie har også vist at iranere bruker psykisk helsevern mye, også mer enn etnisk norske.
Ønsker mer målrettede tiltak
Karoline Ekeberg håper norske myndigheter vil jobbe mer målrettet med psykisk helse i innvandrerbefolkningen.
– Med mer kunnskap om høyere risiko for ulike psykiske lidelser i enkelte innvandrergrupper kan helsevesenet tilpasse behandlingen i større grad, sier hun.
Referanse:
Karoline Anette Ekeberg og Dawit Shawel Abebe: Mental disorders among young adults of immigrant background: a nationwide register study in Norway. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 2020. Doi.org/10.1007/s00127-020-01980-z
Om studien
Forskerne ønsket å finne ut om det er forskjeller i utbredelsen av psykiske lidelser blant unge voksne med innvandrerbakgrunn sammenlignet med etnisk norske.
De har analysert registerdata som kjønn, alder og landbakgrunn fra Statistisk sentralbyrå og diagnoser i spesialisthelsetjenesten fra Norsk pasientregister. Dette er den første nasjonale studien som kombinerer disse dataene.
Alle med landbakgrunn fra Norge og førstegenerasjons innvandrere fra Polen, Iran, Somalia og Pakistan i tillegg til annengenerasjons innvandrere fra Pakistan er inkludert i studien.
Forskerne har studert et bredt spekter av psykiske lidelser, slik som schizofreni, angstlidelser, depressive lidelser, avhengighetslidelser, bipolare lidelser og posttraumatisk stresslidelse.
Les også disse sakene fra OsloMet:
