Dårlig kondis gir nesten like høy dødsrisiko som å røyke, viser svensk studie.

Dårlig form nesten like farlig som røyking

Dårlig fysisk form gir nest høyest dødsrisiko etter røyking og ser ut til å være farligere enn høyt blodtrykk og kolesterol.

29.7 2016 04:00

I over 45 år har forskere fulgt nesten 700 svenske menn fra de var 50 år til de skulle fylt 99 år. Målet var å finne risikofaktorer for hjerteinfarkt og død. 

Resultatene fra studien ble publisert denne uken i European Journal of Preventive Cardiology.

Verre enn høyt blodtrykk

Som forskerne ventet, hadde røykere, menn med høyt kolesterol eller høyt blodtrykk økt dødsrisiko. Men lav fysisk kapasitet ga faktisk høyere dødsrisiko enn både høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Blant risikofaktorer for tidlig død, var det bare røyking som var farligere.

– Fordelene ved å være fysisk aktiv gjennom hele livet er krystallklar, sier forsker Per Ladenvall ved Salgrenska Akademiet ved Universitetet i Gøteborg, til forskning.no.

– Hvorfor er dårlig fysisk form så farlig?

– Trolig er det flere ulike faktorer som bidrar. I tillegg til høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier, har de som er i dårlig form ofte insulinresistens eller dårlig blodsukkerregulering. I tillegg har de bestanddeler i blodet som gjør at de lettere danner blodpropper, forklarer Ladenvall til forskning.no.

– I tillegg kan de ha dårligere motstandskraft mot sykdommer, slik at når de blir syke får det oftere dødelig utgang enn hos dem som er i god form, tilføyer han. Ladenvall jobber ved instutt for molekylær and klinisk medisin.

Representative


– Vi har kommet langt i å redusere røyking. Den neste store utfordringen er å holde oss fysisk aktive og redusere fysisk inaktivitet, som langvarig stillesitting, sier forsker Per Ladenvall ved Sahlgrenska Akademien, Gøteborg Universitet. (Foto: privat)

Disse mennene var representative for menn i Gøteborg på denne tiden. 

Også tidligere studier som har pågått over kortere tidsrom har vist dette, men denne studien er unik i sin lengde.

En tidligere norsk studie viser at menn med høy utdannelse lever syv år lenger enn andre. Dette kan kanskje skyldes forskjeller i livsstil som blant annet fysisk trening. 

Målte maksimalt oksygenopptak

De svenske mennene ble først testet da de var 54 år i 1963. I alt 656 menn gjennomgikk en treningstest hvor de skulle presse seg selv så langt de klarte. Over hundre menn var allerede da så skrale at de ikke kunne ta testen. 

Forskerne målte mennenes maksimale oksygenopptak. De ble delt inn i tre grupper, avhengig av om de hadde lavt, middels eller høyt opptak.

Lavt opptak vil si 2 liter oksygen i minuttet, middels var 2,26 liter og et høyt opptak var på 2,56 liter.

– Dette er et mål på hvor god fysisk form man er i. Jo høyere tall, desto bedre form, forklarer Ladenvall.

Sjekket dødsregisteret

Forskerne registrerte mennenes helse for hvert tiende år, helt frem til 2012 da de som fortsatt levde nærmet seg 100 år.

Forskerne fikk tilgang til det svenske dødsårsaksregisteret, og fant når mennene døde og av hvilken grunn. Dette sammenlignet de så med hvilken fysisk form mennene hadde hatt. 

– Kan det tenkes at de som var i dårlig form også hadde andre risikofaktorer som lå bak, som for eksempel dårlig kosthold?

– Det var flere røykere blant dem som var i dårlig form, men dette har vi justert for. Effekten av dårlig form gjensto uavhengig av røyking. Vi analyserte ikke kosthold i denne studien, forteller Ladenvall. 

Menn overvurderer hvor aktive de er, ifølge en rapport fra Norges idrettshøyskole, utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kvinner trener nå mer enn menn i alle aldre.

Høyt oksygenopptak livsviktig

De svenske mennene som var i dårlig form, hadde økt risiko for å dø av hjertesykdom, men også av andre dødsårsaker. Bare røyking ga en høyere dødsrisiko enn dårlig form.

Jo bedre oksygenopptak, desto lavere dødsrisiko hadde mennene. Eller for å si det på en annen måte: De levde lenger. 

Det var de aller sprekeste som hadde lavest dødsrisiko sammenlignet med mennene som hadde lavt oksygenopptak.

Dette gjaldt selv etter at forskerne hadde tatt høyde for andre faktorer som røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk.

– Vi har nådd langt når det gjelder å få folk til å slutte å røyke. Nå gjenstår det å få folk til å unngå stillesitting og et inaktivt liv, sier Ladenvall.

Det er aldri for sent å forbedre formen. Men han understreker at det er enklere å begynne tidlig enn senere i livet. 

Han og kollegene innvender selv at man skal være forsiktig med å konkludere med årsakssammenhenger, fordi de ikke hadde enda flere deltakende menn i studien. Få deltakere i en studie svekker resultatene. Bortsett fra det, mener forskerne selv at studien er solid.

En fersk studie fra Norges Idrettshøgskole viser at det er nok å gå en tur hver dag for å hindre at stillesittende arbeid blir livsfarlig. 

Referanse: 

Per Ladenvall mf: Low aerobic capacity in middle-aged men associated with increased mortality rates during 45 years of follow-up.  European Journal of Preventive Cardiology. 26. juli 2016. 2047487316655466.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse